Mankerotter, underfamilie av gnagere i musefamilien. Det finnes kun én nålevende art, mankerotte Lophiomys imhausi. Dette er en temmelig stor art med et uvanlig utseende og en uvanlig atferd.

Mankerotta har en kroppslengde på inntil 30 cm, halelengde 20 cm og vekt 920 g. Den er Afrikas største representant for musefamilien. Dens kraftige utseende blir forsterka av en lang og veldig tett pels. Den tette og myke ulla er generelt grå. Dekkhårene er tofarga, kvite ytterst og enten svarte eller brune inderst. Halen er også dekka av lange, svarte og grå, hår, tuppen er kvit. Føtter og hodet er dekka av kort, svart pels, på hodet er det også lyse tegninger. Ørene er ganske små.

I kraniet og ryggraden har mankerotta flere bygningstrekk som avviker fra det man finner hos andre gnagere. Magen er inndelt i fem deler og fungerer kanskje litt som en kumage for å bryte ned cellulose. Den beveger seg ganske langsomt.

Fra toppen av hodet til litt utpå halen har mankerotta en manke av grove hår som kan reises opp. På hver side av kroppen, under manken, har den ei lysere, ofte kvit, stripe eller fure. Pelsen er kortere langs denne stripa. Underkanten av den kan være markert med ei svart stripe. Denne lyse stripa av pels kan dyret åpne opp ved å spre pelsen. I huden under den sitter en rekke av duftkjertler, disse antas å være et forsvar mot rovdyr. Når dyret føler seg trua reiser det manken og åpner furene langs kroppsidene. Det stiller seg med bredsida mot trusselen samtidig som det hveser, knurrer og gnisser tenner. Utseende og atferd er antakelig en advarsel til rovdyr, denne strategien kan minne både om en skunk og et hulepiggsvin.

Mankerotta lever i fjellskoger opp til 3 000 m o.h., men også i tørrere skoger og klippeområder på savanne. Den klatrer godt i trær, om enn ganske langsomt. Den er nattaktiv og gjemmer seg vekk om dagen, enten i et hult tre eller i ei hule under bakken. Den spiser blader, frukt og røtter. Den kan gnage på trær med giftig bark og røtter og spre gifta med spytt i pelsen. Dette er antakelig også et forsvar mot rovdyr som forsøker å bite dem.

Mankerotta er utbredt flekkvis fra Uganda til Eritrea, inkludert Øst-Sudan, Vest-Kenya, Nord-Somalia og Djibouti. Det finnes også en enkelt registrering fra Vest-Tanzania. Den synes å være ganske sjelden, men er ikke klassifisert som trua.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.