mankerotter

Mankerotter er en underfamilie av gnagere i musefamilien. Denne underfamilien har kun én nålevende art, mankerotte Lophiomys imhausi. Dette er en temmelig stor gnager med et uvanlig utseende og en uvanlig atferd: den forsvarer seg med lukt og gift.

Faktaboks

også kjent som:

latin Lophiomyinae

Beskrivelse

Mankerotta har en kroppslengde på inntil 30 centimeter, halelengde 20 centimeter og vekt 920 gram. Den er Afrikas største representant for musefamilien. Dens kraftige utseende blir forsterket av en lang og veldig tett pels. Den tette og myke ullen er generelt grå. Dekkhårene er tofarget, kvite ytterst og enten svarte eller brune innerst. Halen er også dekket av lange, svarte og grå, hår, mens haletuppen er kvit. På føtter og hode er pelsen kort og svart, på hodet er det også lyse tegninger. Ørene er ganske små.

I kraniet og ryggraden har mankerotta flere bygningstrekk som avviker fra andre gnagere. Magen er inndelt i fem deler. Den fungerer kanskje litt på samme måte som en kumage for å bryte ned cellulose.

Levevis

Fra toppen av hodet til litt utpå halen har mankerotta en manke av grove hår som kan reises opp. På hver side av kroppen, under manken, har den en lysere, ofte kvit, stripe eller fure. Pelsen er kortere langs denne stripen, og langs underkanten kan den være markert med en svart stripe. Dyret kan åpne opp den lyse stripen av pels ved å spre pelsen. I huden under sitter en rekke av duftkjertler, disse antas å være et forsvar mot rovdyr.

Når dyret føler seg truet reiser det manken og åpner furene langs kroppsidene. Det stiller seg også med bredsiden mot trusselen samtidig som det hveser, knurrer og gnisser tenner. Utseende og atferd er antakelig en advarsel til rovdyr, denne strategien kan minne både om atferden til både skunk og hulepiggsvin.

Mankerotta lever i fjellskoger opp til 3 000 meter over havet. Den finnes også i tørrere skoger og i klippeområder på savanne. Den klatrer godt i trær, om enn ganske langsomt. I det hele tatt beveger mankerotta seg ganske langsomt.

Den er nattaktiv og gjemmer seg vekk om dagen, enten i et hult tre eller i en hule under bakken. Den spiser blader, frukt og røtter. Mankerotta kan gnage på giftige trær, enten på barken eller røttene. Deretter sprer den giften utover pelsen med spyttet. Dette er antakelig også et forsvar mot rovdyr som forsøker å bite dem.

Utbredelse

Mankerotta er utbredt flekkvis fra Uganda til Eritrea, inkludert det østlige Sudan, vest i Kenya, nord i Somalia og Djibouti. En enkelt gang er den også funnet i det vestlige Tanzania. Den synes å være ganske sjelden, men er ikke klassifisert som truet.

Systematikk

Systematikk Norsk navn Latinsk navn
Klasse Pattedyr
Orden Gnagere
Familie Musefamilien
Underfamilie Mankerotter Lophiomyinae
Art Mankerotte Lophiomys imhausi

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg