manes

Manes var hos romerne i oldtiden en samlebetegnelse for dødsrikets guddommer, og i keisertiden for åndene til avdøde mennesker. En families pietet og ærbødighet, støttet ved gamle lovbestemmelser, kom til uttrykk gjennom omsorg for graven og offer til visse tider, for eksempel blomster, vin og røkelse. Over innskriften på gravsteinen stod det gjerne D. M. for dis manibus (sacrum), «viet til manes».

Faktaboks

uttale:
mˈanes
etymologi:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg