Manes var hos romerne i oldtiden samlebetegnelse for dødsrikets guddommer, i keisertiden for de avdødes ånder. Familiens pietet, støttet ved gamle lovbud, fikk uttrykk ved omsorg for graven og offer til visse tider, mest av blomster, vin og røkelse m.m. På gravstenen stod gjerne over innskriften D. M., dvs. dis manibus (sacrum), viet til manes.