Store norske leksikon
Mandarin var en europeisk betegnelse for en kinesisk statsembetsmann, fram til 1912 (kinesisk guān 官). Embetsmennene var inndelt i to grupper, sivile og militære; inndelingen stammer fra Tang-dynastiets tid (618–907). Den sivile mandarinklassen hadde ni grader, betegnet ved forskjellig fargede knapper, rød, blå, hvit, gull og så videre. Den militære mandarinklasse hadde sju grader.
Faktaboks
- Uttale
-
mandarˈin
- Etymologi
-
portugisisk mandrim, over malayisk og hindi fra sanskrit mantrin, ‘rådgiver’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.