Manam, folkegruppe på den vulkanske øya Manam og på øya Boesa i Schouten-arkipelet utenfor nordøstkysten av Papua Ny-Guinea. De vel 7000 manamene taler et austronesisk språk (de fleste også tok pisin) og har hatt jevn kontakt med vesten siden Tyskland gjorde krav på nordøstre Ny Guinea i 1884. Hovednæringsveiene er svedjejordbruk (søtpoteter, bananer, taro, maniok, tobakk) og fiske. Men den vulkanske jorden er skrinn, og monsunen gjør fisket sesongmessig. Den eneste kilden til kontanter er kopra. Ellers holdes griser, høns og hunder. Samkvemmet med andre grupper i Schouten-arkipelet er minimalt, men manamene har tradisjonelle handelsforbindelser med kystbefolkningen på Ny-Guineas fastland, der de bytter griser mot nytte- og prestisjegoder. Den viktigste håndverkstradisjonen er kanobygging.

Manamene bor i landsbyer med opptil 1000 innbyggere, regner slektskap gjennom menn og er organisert i jordeiende avstamningsgrupper. Ekteskap innen samme ættelinje er forbudt, men polygyni er tillatt. Gutter og jenter sosialiseres hver for seg fra tidlig alder, og forholdet mellom kjønnene er anstrengt. Katolske misjonærer har arbeidet i området siden 1925, men tradisjonelle trosforestillinger har fortsatt hevd: Avdøde samfunnsmedlemmer eksisterer som ånder og kan meddele seg i folks drømmer, og sykdom skyldes uløste moralske og sosiale konflikter, som forsøkes avdekket gjennom helbredelsesritualer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.