Makaronisk poesi, diktning som forvrenger det nasjonale språk ved latinske ord og endelser for å oppnå en komisk eller parodisk virkning; eksempel er det danske Gingimus in gadibus cum bassis tenoribusque osv. Sjangeren begynte i Italia på slutten av 1400-tallet med Carmen maccaronicum, av Tifo Odasi fra Padova; det er et dikt om den italienske nasjonalrett makaronien, derav navnet. Den mest berømte av hans etterfølgere i Italia er Folengo; i England finner vi Skelton, i Skottland Drummond, i Tyskland loppeheltediktet Flohiaden. Rabelais og Molière har også benyttet metoden. Den har utgangspunkt i de middelalderske prekener på latin, hvor språkblandingen imidlertid ikke har til hensikt å virke komisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.