Makaronisk poesi, diktning som forvrenger det nasjonale språk ved latinske ord og endelser for å oppnå en komisk eller parodisk virkning; eksempel er det danske Gingimus in gadibus cum bassis tenoribusque osv. Sjangeren begynte i Italia på slutten av 1400-tallet med Carmen maccaronicum, av Tifo Odasi fra Padova; det er et dikt om den italienske nasjonalrett makaronien, derav navnet. Den mest berømte av hans etterfølgere i Italia er Folengo; i England finner vi Skelton, i Skottland Drummond, i Tyskland loppeheltediktet Flohiaden. Rabelais og Molière har også benyttet metoden. Den har utgangspunkt i de middelalderske prekener på latin, hvor språkblandingen imidlertid ikke har til hensikt å virke komisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.