Tiberius
Keiser Tiberius var den første som tok i bruk som betegnelsen majestet om seg selv. Byste av Tiberius som er utstilt i Museo Archaeologico Regionale, Palermo.

Majestet er en verdighetstittel som brukes om alle regjerende fyrster som er keisere, konger (også regjerende dronninger) eller sultaner. Tittelen brukes både ved direkte tiltale (Deres Majestet) og i omtale (Hans Majestetet eller Hennes Majestet, forkortet H.M., i flertall: Deres Majesteter, forkortet DD.MM.).

Faktaboks

Uttale
majestˈet
Etymologi
av latin maiestas, ‘høyeste makt, overhøyhet’

Hustruen til en regjerende keiser, konge eller sultan har også rett til tittelen Hennes Majestet, og den beholdes dersom hustruen blir enke. Derimot gis den ikke til en regjerende dronnings ektefelle, som isteden omtales som prinsgemal (engelsk Prince Consort) og har rett til tittelen «Kongelig Høyhet» (forkortet H.K.H.).

Majesteter i Det norske kongehuset

I Det norske kongehuset er det kong Harald 5. og dronning Sonja som har rett til tittelen majestet.

Historikk

I Romerriket ble begrepet «majestet» opprinnelig brukt for å betegne staten som rikets øverste myndighet; i keisertiden (fra år 30 fvt.) ble det etter hvert (først av keiser Tiberius) tatt i bruk som betegnelse for keiseren som ypperste uttrykk for denne myndigheten. I middelalderen ga paven de tysk-romerske keiserne rett til å bruke tittelen, og de hevdet i lang tid enerett til den. Den svenske og den engelske kongen fikk sine majestetstitler anerkjent av keiseren i 1633, den franske kongen i 1641.

Pavene ga også enkelte konger rett til å bruke tittelen, som for eksempel «apostoliske majestet» (latin Rex apostolicus) i Ungarn (gitt til Istvan 1 i år 1000, fornyet for Frans 1 Stefan i 1758), «allerkristeligste majestet» (latin Rex christianissimus) i Frankrike (gitt til Ludvig 11 i 1469), «katolske majestet» (spansk Rey catolico) i Spania (gitt til Ferdinand 5 av Aragon og Isabella av Castilla i 1496) og «allertrofasteste [egentlig 'allermest troende'] majestet» (latin Rex fidelissimus) i Portugal (gitt til Johan 5 i 1748). De franske og de engelske kongene var de første kongene som tok tittelen «majestet» i alminnelig bruk (fra henholdsvis Frans 1s og Henrik 8s tid i første halvdel av 1500-tallet).

I Norden ble tittelen første gang brukt i en skrivelse fra riksrådet til Frederik 1 i 1524, Erik 14 antok tittelen etter sin tronbestigelse i 1560, og i 1645 brukte både den svenske og den norsk-danske kongen tittelen i fredstraktaten ved freden i Brömsebro. I Sverige fikk begrepet Kunglig Majestät (forkortet Kungl. Maj:t eller K.M:t) i perioden 1809–1974 tilbake mye av det opprinnelige innholdet fra romertiden, idet det ble brukt i den svenske grunnloven for å betegne regjeringsmakten (jamfør det norske begrepet Kongen i statsråd), i visse tilfeller også den øverste domsmyndighet, istedenfor monarken som person.

Bruk i dagligtalen

Fra ordet majestet stammer også adjektivet majestetisk, som nærmest betyr 'kongelig, opphøyd, imponerende', men som også brukes i uttrykket majestetisk flertall (pluralis majestatis, det kongelige 'Vi'), og det juridiske begrepet majestetsforbrytelse eller majestetsfornærmelse (fransk lèse-majesté).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg