Maisin, kosirau, folkegruppe i Papua Ny-Guinea; bor spredt i de enorme sumpområdene i Oro-provinsen. De fleste holder til ved Collingwood Bay. Språket er et sjeldent eksempel på at austronesiske og ikke-austronesiske grammatikalske trekk kan forefinnes innenfor samme språk, og det snakkes av ca. 2500 mennesker. Landsbyene består av 100–300 innbyggere, husene står på 3–4 meter høye pæler. Maisinene er hagebrukere og lever av taro, søtpoteter, brødfukter og sago, supplert med kokosnøtter, meloner og bananer; dessuten drives fiske og jakt. Kvinnene er kjent over store deler av Ny-Guinea for sine utsøkte tapa'er (dekorerte barktøyer) og snirklete tatoveringer. Maisinene er organisert i jordeiende ættelinjegrupper som regner slekt på farssiden. Ekteskap mellom medlemmer av samme ættelinjegruppe er svært uvanlig. Den foretrukne ekteskapsformen er søsterbytte; da bortfaller spørsmål om brudepris.

Da den første vestlige kontakten fant sted i 1890, hadde maisinene ry som hensynsløse krigere som overfalt nabofolkene fra store kanoer. Kolonimyndighetene satte en stopper for raidene i 1900, og misjonærer etablerte seg året etter. I dag er praktisk talt hele befolkningen kristne (anglikanere), og flere menn er blitt presteordinerte. Men troen på ånder og frykten for trolldom har fremdeles en sterk stilling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.