Magnetofon var typebetegnelsen (tysk: Magnetophon) på den første industrielt fremstilte båndopptaker, demonstrert for første gang i 1935. Den var forløperen til senere båndopptakere.

Faktaboks

Uttale
magnetofˈon
Etymologi
av magnet og -fon
Også kjent som

tysk Magnetophon

Magnetophon er fremdeles et tysk beskyttet varemerke, men brukes i dag gjerne som en generell betegnelse på båndopptaker.

Historikk

Magnetofonen ble første gang demonstrert av AEG ved 12. Großen Deutschen Funkausstellung i Berlin i 1935. Lydkvaliteten var relativt dårlig og bruksområdet var mest beregnet til diktafon. Et testopptak med London Philharmonic Orchestra og Sir Thomas Beecham i 1936 vakte radiostasjonenes interesse, til tross for den dårlige kvaliteten. I 1941 oppdaget man rent tilfeldig en teknikk (høyfrekvent formagnetisering) som vesentlig forbedret lydkvaliteten.

Under andre verdenskrig ble systemet perfeksjonert og det ble gjort en rekke innspillinger, også i stereo. Systemet var for øvrig en vel beskyttet hemmelighet, og først etter krigens slutt fikk allierte krefter innsikt i teknologien. Dette førte direkte til at magnetophon-teknologien ble grunnlaget for den amerikanske båndopptakerindustrien etter krigen, med amerikanske målenheter (tomme/sekund og så videre) som utgangspunkt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg