Magneto-optisk disk er et lagringsmedium som kombinerer optisk og magnetisk teknologi for å fremstille medier der data kan skrives over så mange ganger man vil. MO-disker består av magnetisk materiale innkapslet i plast, ofte lagt inn i en beskyttende kassett. Ved skriving (lagring) brukes laser til å varme opp det magnetiske materiale til et punkt der det kan magnetiseres. Lesing foregår langt raskere fordi det skjer uten oppvarming (men fortsatt med laser).

Faktaboks

Også kjent som

MO-disk

MO-disker har vært i handelen siden slutten av 1980-årene. På 1990- og tidlig 2000-tall var den mest kjente typen MiniDisc-formatet til Sony, for opptak og avspilling av musikk, som kom i 1991. MiniDisc består av en 2,5 tommers skive med en lagringskapasitet på 140 MB, der man ved hjelp av proprietær komprimeringsteknologi kan lagre like mye musikk som på en vanlig lyd-CD.

MiniDisc for datalagring slo aldri an. En oppgradert utgave av MiniDisc, Hi-MD, med kapasitet på 1 GB, ble lansert i 2004. Avhengig av komprimeringsgraden kan en Hi-MD-skive inneholde opptil 45 timer med lydopptak. Selskaper som HP, Sony og Fujitsu tilbød en periode datalagringssystemer basert på MO-disker med kapasiteter fra 128 MB til 9,1 GB. Teknologien har per 2017 mer eller mindre gått ut av bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg