Magnetiske pulsasjoner, hurtige variasjoner i Jordens magnetfelt. Pulsasjonsperiodene varierer fra 0,1 til 1000 sekunder; typiske amplituder for pulsasjonene er 100–0,1 nanotesla, med høyest amplitude for de laveste frekvenser. Pulsasjonene klassifiseres ut fra bølgeformen som irregulære, Pi eller kontinuerlige, regulære, Pc. Magnetiske pulsasjoner er et meget vanlig fenomen, men forskjellige typer opptrer på forskjellige steder og tider. Kraftige irregulære pulsasjoner er ofte knyttet til nordlysutbrudd.

Ved hjelp av satellitter og nettverk av bakkeobservasjoner er de forskjellige pulsasjonstypene nå godt kartlagt, og kildeprosessene er til en viss grad identifiserte. Kildeområdene er å finne i det nære verdensrom, og genereringen spenner over mange forskjellige typer mekanismer. Ulike typer plasma-instabiliteter er gjerne involvert i genereringen. Bølger kan også dannes av trykkvariasjoner i solvinden, som gir magnetiske og elektriske vekselfelter som trenger inn i magnetosfæren. Resonans der hvor man har naturlige svingefrekvenser i magnetosfæren, slik som feltlinjenes egenfrekvens, vil også gi utstråling av bølger. Generering av bølgefelter kan også skje ved vekselvirkning og energioverføring mellom partikler og bølger. Studier av slike bølger har hatt generell betydning for forståelse av stabilitet i plasma, noe som også har hatt betydning for forsøk i laboratorier. Bølgene spiller en viktig rolle i partikkelakselerasjoner i verdensrommet.

Det er blitt hevdet at visse typer magnetiske pulsasjoner kan påvirke menneskekroppen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.