Magnetfeltsatellitter, satellitter som er spesielt bygd og instrumentert for å måle magnetiske felter. De benyttes spesielt for å kartlegge og studere planeters (Jordens) magnetfelt. For å få minst mulig forstyrrelse i målingene, dvs. størst mulig nøyaktighet og følsomhet, må man bruke ikke-magnetiske materialer i satellittstrukturen, man må unngå strømbaner siden slike strømmer vil sette opp magnetiske felt, og man må plassere sensorene på lange bommer for å komme lengst mulig unna forstyrrende komponenter i satellitten.

Eksempler på magnetfeltssatellitter er den amerikanske Magsat (Explorer 61), som ble skutt opp i oktober 1979, for å foreta en global kartlegging av Jordens magnetfelt. Den danske satellitten Ørsted ble skutt opp i 1999 som den første magnetfeltsatellitt etter Magsat. Ørstedsatellitten hadde to uavhengige magnetometersystemer, Overhauser og Fluxgate (se magnetometer), som kartla Jordens magnetfelt med meget høy presisjon. De danske magnetometrene ble også fløyet på den argentinske SAC-C satellitten, som ble skutt opp i november 2000, slik at man kunne gjøre presisjonsmålinger av magnetfeltet samtidig på to steder i rommet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.