Magistratus var en betegnelse for et embete og for innehaveren av et embete i Romerriket. Magistratus kunne for eksempel være konsul, pretor, sensor, folketribun, edil eller kvestor. Ordet omtaler egentlig en magister (mester) på latin.

Faktaboks

Uttale
magistrˈatus

Magistratus kunne inndeles på ulike måter, for eksempel i patrisiske og plebeiiske embeter, kuruliske og ikke-kuruliske embeter også videre. Under republikken (fra 510–30 fvt.) var magistratus folkevalgt og uavsettelig i embetstiden, men kunne etterpå gjøres ansvarlig for sine gjerninger. I keisertiden mistet magistratus sin politiske betydning og ble etter hvert bare en betegnelse for tittel og rang.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg