Magistratus, (til magister), eg. forstanderskap. I den gamle romerske republikk betegnelse dels for selve embetet, dels for embetets innehaver (konsul, pretor, sensor, folketribun, edil og kvestor). Magistratus kan inndeles på forskjellige måter, f.eks. i patrisiske og plebeiiske, kuruliske og ikke-kuruliske osv. Magistratus var folkevalgt, uavsettelig i embetstiden, men kunne etterpå gjøres ansvarlig for sine gjerninger. I keisertiden mistet magistratus sin betydning og ble etter hvert bare en betegnelse for tittel og rang.