mørk fantasy

Mørk fantasy har ingen spesiell begynnelse. Man har skrevet bøker og dikt på denne måten i mange generasjoner. Det finnes også en lang muntlig tradisjon for skremmende historier, rettet mot både barn og voksne. Overnaturlige skapninger som busemannen, spøkelser, hekser, troll, vampyrer, varulver og demoner ble brukt for å skremme tilhørerne eller leserne, og historiene hadde ofte en underliggende moral.

Brødrene Grimm er av de første vi kjenner til som hadde betydning for mørk fantasy. Jacob og Wilhelm Grimm reiste rundt og skrev ned historiene som ble fortalt av lokalbefolkningene. Herfra har vi mange kjente eventyr, som Hans og Grete, Rapunsel og Tornerose. Eventyrene inneholdt gjerne mørkere sider av menneskenaturen og ble etter hvert pyntet på for å gjøre dem mer barnevennlige, noe som har skapt reaksjoner, spesielt i senere tid. Forfattere som Angela Carter, Neil Gaiman, Sarah Pinborough og Emily Carroll har søkt tilbake til skrekken som ligger i originalversjonene og brukt den bevisst i sine egne varianter av eventyrene.

Spesielt fra 1800-tallet av ble det skrevet mer og mer fantastisk litteratur, men den personen som ofte blir regnet som viktigst for mørk fantasy er Gertrude Barrows Bennet (1883–1948). Hun fikk æren av å bli kalt sjangerens mor for sitt arbeid i grenselandet mellom fantasy, science fiction og skrekk.

Skillet mellom forskjellige sjangere innenfor fantastisk litteratur kan ofte være flytende, og det er diskusjon om hvilken underkategori forfattere hører hjemme i. Ofte skifter dette fra bok til bok, og en og samme bok kan gjerne ha trekk fra flere sjangere. I tillegg til dem som allerede er nevnt, blir tekster av blant andre Stephen King, George R. R. Martin, Anne Rice, Michael Moorcock, Anne Bishop, Joe Abercrombie, Andrzej Sapkowski og Joseph H. Delaney trukket frem som eksempler på mørk fantasy.

• fantasy