mískito

Artikkelstart

Mískito er en folkegruppe i Nicaragua og Honduras, hovedsakelig bosatt ved atlanterhavskysten. De er også kjent under navn som moscos, mosquitos og moustiques, og teller anslagsvis 180 000 mennesker. Språket tilhører chibcha-språkene. En tradisjonell hovednæringsvei er svedjejordbruk, med blant annet yuca, mais og bønner. Jakt og fiske har også spilt en betydelig rolle. Stadig flere tar arbeid på fruktplantasjer, i tømmerhugst og gullutvinning for å skaffe kontanter. Pelsdyrfangst og innsamling av saften fra ville gummitrær bidrar også til økonomien.

Faktaboks

Også kjent som

mískitu

Mískitoene kom tidlig i kontakt med rømte afrikanske slaver, som de i stor grad integrerte i stammen. Fra 1600-tallet av hadde de et betydelig handelssamkvem med England, som i 1687 spilte en aktiv rolle i opprettelsen av kongedømmet Mosquitia. Det bestod i over 200 år, og var fra 1740 britisk protektorat. Fremdeles er engelsk mer utbredt enn spansk blant mískitoene, og protestantismen har et bedre fotfeste enn den katolske kirke. Dette skyldes ikke minst tyske misjonærers (Moraviske kirke) virke allerede på 1600-tallet.

Etter revolusjonen i 1979 forsøkte sandinistregimet å inkorporere urfolk politisk og økonomisk, noe disse oppfattet som tap av uavhengighet. Dette er noe av bakgrunnen for deres motstand mot regjeringen. I 1982 kom det til væpnet kamp mot regjeringsstyrkene, blant annet som følge av tvangsevakuering, og cirka 15 000 mískitoer flyktet over grensen til Honduras, der det i dag bor cirka 25 000. En lov om indre selvstyre vedtatt i 1987 bidrog imidlertid til å dempe konfliktene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg