Mæling, eldre norsk arealenhet som ble brukt som et alternativ til mål for oppmåling av landareal. Det ble skilt mellom mæling som åkermål og mæling som engmål (også kalt høymål eller slåttemål). Enhetsverdien varierte mye fra landsdel til landsdel.

I Trøndelag ble en mæling definert som 14×14 stangruter der 1 stang var fastsatt til 3 ½ alen:

     1 mæling = 196 stangruter =2401 kvadratalen (≈ 945 m2)

I andre distrikter varierte enheten mellom 950 og 1235 m2. I en lov av 6. juni 1816 ble mæling fastsatt til:

     1 mæling = 50×50 alen = 2500 kvadratalen

som med dagens målsystem tilsvarer cirka 984 m2.

En mæling varierte mellom 3 og 6 mål, men definisjonen av ett mål eng kunne lokalt være noe større enn den ordinære enheten mål. Omregnet til dagens målsystem varierte størrelsen av en mæling mellom og 3800 og 6175 kvadratmeter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.