Mæling er en eldre norsk arealenhet som ble brukt som et alternativ til mål for oppmåling av landareal. Det ble skilt mellom mæling som åkermål og mæling som engmål (også kalt høymål eller slåttemål). Enhetsverdien varierte mye fra landsdel til landsdel.

Mæling som åkermål

I Trøndelag ble en mæling definert som 14×14 stangruter der 1 stang var fastsatt til 3 ½ alen:

1 mæling = 196 stangruter =2401 kvadratalen (≈ 945 m 2)

I andre distrikter varierte enheten mellom 950 og 1235 m2. I en lov av 6. juni 1816 ble mæling fastsatt til:

1 mæling = 50×50 alen = 2500 kvadratalen

som med dagens målsystem tilsvarer cirka 984 m2.

Mæling som engmål

En mæling varierte mellom 3 og 6 mål, men definisjonen av ett mål eng kunne lokalt være noe større enn den ordinære enheten mål. Omregnet til dagens målsystem varierte størrelsen av en mæling mellom og 3800 og 6175 kvadratmeter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg