mårjakt

Måren er et rovdyr som tilhører mårfamilien. Den kalles også skogsmår eller steinmår. Mår er utbredt i Europas og Vest-Asias skoger.

Allerede i steinalderen var måren et ettertraktet fangstobjekt i Skandinavia på grunn av sin varme og vakkre pels, som etter hvert ble en viktig handelsvare.

Måren er utbredt over hele landet bortsett fra i kyststrøk i Troms og Finnmark. Den er et typisk skogsdyr som trives best i barskog.
Utbredelse av mår

Artikkelstart

Mårjakt er jaktmår, et rovpattedyr i mårfamilien. Jakten regnes som småviltjakt. I jaktåret 2018–2019 ble det felt 4300 mår i Norge.

Jakt på mår er som det meste av annen predatorjakt sett på som viltpleie i tillegg til det rekreasjonsmessige rundt jakt.

Jakttid

Jakttidsrammen for mår er fra 1. november til 15. mars i hele landet.

Historikk

Skinnet fra mår var i tidligere tider verdt mye penger, og jakt og fangst etter mår kunne være minst like lukrativt som for eksempel tømmerhogst. Det er langt fra hva dagens jegere kan eller vil bruke av fritid på å få livet av måren, sammenliknet med tidligere tider da ett skinn betydde livberging i lange tider. Da kunne jegere ligge på mårsporet i dagevis og bruke alle mulige midler for å få måren ut av gjemmestedene sine.

Skuddpremie og pelsjakt i perioden 1900–1929 førte til sterk nedgang i bestanden i Norge. Måren ble derfor totalfredet fra 1930 til 1967. Bestanden i bra oppgang, og er nåa vanlig i skog over det meste av landet.

Jaktformer

Sporingsjakt

Sporinger hvor man lokaliserer dagleiet kan gi resultater. Ofte har dyret hoppet litt hit og dit før det legger seg inn for dagen, og sporene kan være vanskelige å tyde. Dersom man ringer inn et område og ikke finner utspor, kan man innsnevre letingen etter dagleiet. Flere jegere som jakter sammen kan i et «minidrev» jage måren over en post. De fleste dyr er gode til å lokalisere forfølgere på lyd og lukt, men er dårlige til å telle. Dersom en mann stiller seg på post, kan en annen drive.

Det kan være vanskelig å få rent skudd på en mår som føler seg trygg i dagleiet. Dersom den har gått i veden kan den ha søkt tilflukt i gamle reirhull. Da skal det litt til før den kikker ut. For et skudd bør hele dyrekroppen være fri. Blant mange metoder for å få den ut fra skjulet er å kaste en snøball eller ei kongle opp mot stedet hvor man tror den har gjemt seg. Måren går gjerne i ett med trestammen, og det kan også hende at den sitter ubevegelig på utsiden av hullet uten at jegeren får øye på den.

Dersom måren har gått i ei steinur kan den være vanskelig eller umulig å få ut. En gammel metode – også brukt på mår som er gått i veden – er å røyke den ut. Det gjelder å tette igjen alle mulige utganger så nær som en, og tenne bålet ved den åpningen som mest sannsynlig vil spre røyken i alle mulige tilfluktssteder. Stans gjerne mens leken er god – i våre dager er mårjakt et tidsfordriv. Det er ikke nødvendig å drive på i det uendelige dersom dyret ikke vil ut. Det er nesten umulig å komme på skuddhold av en mår som flykter uten hjelp av en hund.

Jakt med hund

Dette er ikke primært for å spore måren – det er under normale vinterforhold ikke den vanskeligste oppgaven. Hundens oppgave er å forfølge måren til den for eksempel går i veden, og markere treet for skytteren gjennom los. Terriere eller spisshunder er de mest egnede. Mange mår skytes for treskjellere, som norrbottenspets og finsk spets. Måren kan flytte seg fra tre til tre under losen, hunden må følge med og markere riktig tre.

Dersom måren søker tilflukt i ei steinur vil hunden markere stedene hvor den kjenner mest vitring, og den kan også høre hvor måren beveger seg. Dette gir jegeren en pekepinn på hvordan han bør røyklegge ura for å få måren ut. En mår som velger å rømme tilfluktsstedet kan komme fort. Eventuelle postskyttere bør være våkne – også våkne nok til å ta hensyn til hunden som kommer etter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg