Månefisk, benfiskart i familien månefisker. Månefisken regnes som verdens største beinfisk idet den kan bli opptil 3,4 meter lang og veie over 2,3 tonn. Arten er også antagelig Jordens mest fruktbare virveldyr; den kan gyte om lag 300 millioner egg.

Kroppen er rundaktig og sterkt sammentrykt. Den har blygrå, tykk hud, bukfinner mangler og halefinnen er sammensatt til en sigdformet vifte. Ryggfinne og gattfinne er kraftig og årelignende.

Munnen er liten og tennene er sammenvokst og ligner på et papegøyenebb. 

Den er vanligvis en dårlig svømmer som stort sett lar seg drive med strømmen. Men den kan bruke rygg- og gattfinne aktivt og svømme relativt raskt når det er nødvendig.

Fisken forekommer pelagisk i øvre vannlag i alle varmere hav. 

Ung månefisk, 0,5–1 meter lang, kommer ofte inn til norskekysten som følge av næringsvandringer nordover med Atlanterhavsstrømmen. I perioden fra 1800 til nå (2018) er over 2000 månefisk observert langs norskekysten. De fleste er observert i perioden juli-desember. Det har jevnt over blitt observert mer enn fem individer av månefisk hvert år i perioden etter år 2000, dette er betydelig økning fra perioden før 2000. Med økende havtemperatur er det å forvente at månefisk etter hvert blir mer vanlig langs kysten vår.

Månefisk lever av dyreplankton av ulike slag, fiskmaneter og blekksprut

Månefisk er ikke egnet som mat. Den kan inneholde ulike toksiner av samme slag som hos koffertfisker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.