Månefisk, benfiskart i familien månefisker. Månefisken regnes som verdens største beinfisk idet den kan bli opptil 3,4 m lang og veie over 2,3 tonn. Arten er også antagelig Jordens mest fruktbare virveldyr;  den kan gyte om lag 300 millioner egg.

Kroppen er rundaktig og sterkt sammentrykt. Den har blygrå, tykk hud, bukfinner mangler og halefinnen er sammensatt til en sigdformet vifte. Ryggfinne og gattfinne er kraftig og årelignende. Den er vanligvis en dårlig svømmer som stort sett lar seg drive med strømmen. Men den kan bruke rygg- og gattfinne aktivt og svømme relativt raskt når det er nødvendig.

Fisken forekommer pelagisk i øvre vannlag i alle varmere hav og lever av dyreplankton av ulike slag, fisk, maneter og blekksprut. Munnen er liten og tennene er sammenvokst og ligner på et papegøyenebb. 

Unge månefisk, 0,5–1 m lange, kommer ofte inn til norskekysten som følge av næringsvandringer nordover med Atlanterhavsstrømmen. Med økende havtemperatur er det å forvente at det blir vanligere og vanligere å se månefisk langs kysten vår.

Månefisk er ikke egnet som mat. De kan inneholde ulike toksiner av samme slag som hos koffertfisker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.