måleusikkerhet

Måleusikkerhet er en fysisk størrelse som er knyttet til resultatet av en måling, og som beskriver området av verdier der det er rimelig å vente at den sanne verdien ligger.

Intet instrument kan måle eksakte verdier, og det er følgelig umulig å vite den sanne verdien av det som måles. Måleusikkerheten er altså et tall som beskriver denne mangelen på eksakt kunnskap. Måleusikkerheten kan finnes ved statistiske beregninger basert på kunnskap om målingen, måleutstyret og målebetingelsene.

Måleusikkerheten blir ofte ikke angitt og usikkerheten er da underforstått. For eksempel vil en lengde som er oppmålt 10,5 meter (m) bli forstått til å være mellom 10,45 m og 10,55 m lang.

Når måleusikkerheten blir tallfestet, er det vanlig å legge til grunn at måleresultatene er normalfordelt. Usikkerheten oppgis da som et standardavvik (1 σ). Det innebærer at sannsynligheten for at sann verdi ligger innenfor oppgitt usikkerhetsintervall er cirka 68,3 prosent. Dobles usikkerhetsintervallet (2 σ) øker sannsynligheten til 95,4 prosent, og ved en tredobling (3 σ) til 99,7 prosent. En vanlig notasjon for å angi usikkerhet er:

  • <målt verdi> ±<usikkerhet> eller
  • <målt verdi>(<usikkerhet>)

Notasjonen ± angir øvre og nedre grense for usikkerhetsintervallet. For eksempel betyr 999,9 ± 0,02 at usikkerhetsintervallet er mellom 999,88 og 999,92. Når tallet for usikkerhet er satt i parentes, gjelder usikkerheten de minst signifikante sifrene i målt verdi. Eksempel: 1,12345(22) betyr 1,12345 ±0,00022, det vil si at usikkerhetsintervallet er mellom 1,12323 og 1,12367.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Unni Bratland

Hei.
Vi er litt usikre på hvordan vi skal oppgi måleusikkerhet ved bruk av fortynninger i mikrobiologiske beregninger. Eks: Hvis deteksjonsgrensen er 100 cfu/ml og vi ikke påviser noe i en prøve. Hvordan skal da måleusikkerhet oppgis ved 95 % sikkerhet?

skrev Knut Hofstad

Jeg har ikke forutsetninger til å gi et fyllestgjørende svar på dette spørsmålet, men det forekommer meg at når det ikke påvises noe i en prøve, så har man heller ikke tilgang på statistiske data som kan antyde noe om måleusikkerheten. Da må man eventuelt bygge på kunnskap om måleutstyret for å kunne si noe om måleusikkerheten.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg