Norges riksvåpen
Norges riksvåpen er en løve med øks.
Norges riksvåpen
Av .

Løven er et av de mest brukte heraldiske symboler. Den gjengis tradisjonelt i 15 forskjellige positurer, som alle kan blasoneres; for eksempel rampant, som betyr oppreist. Løver er også ofte brukt som skjoldholdere i mer komplisert heraldikk, som de svenske og britiske kongevåpen. Også deler av løven, som hode, ansikt, hale og pote, kan inngå i våpenskjold. Begrepet 'løve' brukes i heraldikken når figuren vises i profil. Er ansiktet vendt mot tilskueren brukes begrepet 'leopard', selv om dyret ellers er gjengitt på samme måte.

Faktaboks

Også kjent som
eller leopard

Historikk

Bøhmens riksvåpen
Kongen av Bøhmen førte en løve som riksvåpen.

Hannløven er et majestetisk og virilt dyr og ble i Midtøsten tidlig brukt som et symbol på herskeren. Den kjennes som herskersymbol siden 4000 fvt., og i Bibelen nevnes flere ganger løven som symbol for styrke. Også i Europa og Norden finner man tidlig løven brukt som herskersymbol, og i et nå forsvunnet syrisk manuskript fra 400-tallet fantes et bilde av Gud som hilste til og ble hilst av en stor løve. Da heraldikken ble utviklet på 1100-tallet tok en rekke våpenførende personer i bruk løven i sitt våpen. Den første som førte løven som heraldisk symbol, var kanskje Geoffrey Plantagenet, greve av Anjou, som førte løven i 1127.

Kongene av Norge, Sverige, León og Böhmen førte løver i sitt våpen, mens kongene av Danmark og England førte leoparder. Andre kjente personer som førte løver, var grevene av Anjou, Holland, Cornwall og Leicester. Fra Norge kjennes løver som våpen eller seglbilde for kong Sverre og hans etterkommere og for hertug Skule. Også en rekke adelsmenn førte i middelalderen løven, blant annet drottseten Erling Vidkunsson. Slekten Smør førte et leopardansikt. Også distrikter førte løver, som Jemtland og Orknøyene. Løver eller deler av løver er også anvendt i kommunal heraldikk, mest kjent er kanskje Malmös leopardansikt. I Kristiansands byvåpen inngår Den norske løve.

De dansk-norske kongene lot ofte deler av sine løvevåpen inngå i våpnene til sine utenomekteskapelige barn, som for eksempel kong Fredrik 3.s sønn Ulrik Frederik Gyldenløve. Dennes uekte barn tok navnet Løvendal. Det er også ellers kjent at en del av løvevåpenet er gitt som et ekstra hederstegn til fortjente undersåtter.

Løven i heraldiske våpen i dag

Danmarks riksvåpen
Danmarks riksvåpen har tre gående blå gullkronte løver, omsatt av ni røde «hjerter».
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Foruten Norge inngår løver eller leoparder i ulik form og med ulike atributter i dag i riks- eller statsvåpnene til Danmark (tre blå løver (leoparder) på gull bunn, bestrødd med hjerter, samt to blå løver på gull bunn for hertugdømmet Slesvig), Sverige (Folkungeløven i felt 2 og 3), Finland (med sverd, tråkkende på en sabel), Estland (tre blå løver på gull bunn, avledet av Danmarks våpen), England (tre gull leoparder på rød bunn), Skottland, Nederland, Belgia, Luxembourg, Spania (Leóns) purpur løve på sølv bunn), Tsjekkia og Bulgaria, samt de tyske delstatene Pfalz, Hessen med flere.

En rekke adelsslekter fører også løver som eneste eller en av flere våpenfigurer i sine våpenskjold, som for eksempel den svenske slekten Lejonhufvud/Lewenhaupt (tre løvehoder) og den dansk-norske Løvenskiold (en oppreist sølv løve på blå bunn), hvis navn begge er avledet av slektens våpenmerke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg