Løksopp er en art sopp i ordenen skivesopper. Den har svært tynn hatt, blir 1–3 cm bred og er rødbrun–hvit. Overflaten er tørr og rynket med kruset kant, skivene hvite og forbundet med tverrgående ribber. Stilken er tynn, seig og glinsende. Både lukt og smak minner om løk, og soppen kan brukes som krydder.
Løksopp vokser i skog, parker og hager nord til Nord-Trøndelag.
Løsksopp lever saprotroft, som vil si at den henter næring fra dødt organisk materiale.
En nærstående art, stor løksopp, M. alliaceus, lukter også løk. Den har svartbrun, fløyelslodden stilk og vokser i bøkeskog, blant annet i Vestfold. Legges stor løksopp i god olivenolje (helst virgin) fås en fin løkolje.
| Nivå | Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|---|
| Rike | Sopp | Fungi |
| Rekke | Stilksporesopper | Basidiomycota |
| Underrekke | Hymeniesopper | Agaricomycotina |
| Klasse | Agaricomycetes | |
| Orden | Agaricales | |
| Familie | Marasmiaceae | |
| Slekt | Løkseigsopper | Mycetinis |
| Art | Løksopp | M. scorodonius |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.