lystgass

Lystgass kan brukes innen medisin for å dempe smerte og ubehag ved fødselsrier, ved tannbehandling eller ved plagsomme undersøkelser hos barn. I slike sammenhenger lages en gassblanding med 50 prosent lystgass og 50 prosent oksygen.

Man kan også øke mengden lystgass opp til 80 prosent, men det må alltid være minst 20 prosent oksygen i gassblandingen. Til sammenligning er det omtrent 21 prosent oksygen i vanlig luft.

En gassblanding med 80 prosent lystgass er ikke sterk nok til å gi fullgod søvn, smertelindring eller generell anestesi alene, men kan brukes som et tillegg for å redusere dosen av andre anestesimidler ved generell anestesi (narkose).

Fordeler med lystgass er at den i relativt liten grad påvirker respirasjonen og sirkulasjonen, og at den går svært raskt inn i og ut av kroppen, noe som er nyttig for eksempel ved bruk under pågående fødselsrier med pauser mellom riene.

Langvarig og sammenhengende bruk av lystgass i anestesidosering (50–67 prosent) utover 12–24 timer i strekk kan gi beinmargs- og nerveskader, av samme type som ved B12-mangel. Når lystgass brukes medisinsk passer helsepersonell på at pasienten får nok oksygen, og de forsøker å unngå utslipp av lystgass i rommet. Det foreligger strenge krav til utstyr for administrering og overvåking, samt til avsug og ventilasjon ved bruk av lystgass.

Lystgass kan brukes som drivgass i aerosoler i næringsmiddelindustrien, i drinker og som konserveringsgass i tett forpakning av næringsmidler.

Lystgass kan også brukes for å oppnå kortvarig effektøkning i forbrenningsmotorer, for eksempel i raketter og racerbiler.

Lystgass gir oftest en oppstemt følelse av rus, som noen ganger kan fremkalle spontan latter, derav navnet. Lystgass ble brukt som underholdning ved sirkus og i sosiale sammenhenger på 1800-tallet.

Fordi lystgass er et svakt rusmiddel, har det skjedd dødsfall når man ved misbruk har pustet inn ren lystgass uten innblanding av livsnødvendig oksygen. Dette kan skje hvis man puster inn lystgass direkte fra en sylinder under trykk eller fra en ballong fylt med ren lystgass.

Lystgass brukes i økende grad som rusmiddel hos unge som ikke er klar over bivirkningene.

Kvalme er en vanlig bivirkning av lystgass, mens ruseffekten hos noen kan oppleves som ubehagelig.

Lystgass kan påvirke arvestoffet (DNA) og har i dyrestudier gitt utviklingsdefekter (teratogen effekt) hos fostre, både hvis den har vært gitt i høy konsentrasjon over flere timer og ved langvarig eksponering av lave konsentrasjoner. Man har ikke påvist denne typen effekter ved bruk hos menneske til vanlig anestesi eller fødsler, hos personale ved operasjonsstuer eller jordmødre. Ved langvarig bruk til intensivpasienter ble det i sin tid påvist svikt i benmargsfunksjonen, og denne type bruk er derfor forlatt.

Ved regelmessig bruk av lystgass som rusmiddel rapporteres det om økende forekomst av nevrologiske symptomer, slik som lammelser, nummenhet og gangproblemer som et resultat av N₂0 indusert B12-mangel. Slik mangel kan gi ryggmargsskade og ødeleggelse av perifere nerver.

Lystgass er en viktig klimagass med lang levetid i atmosfæren, og bidrar både til drivhuseffekt og nedbryting av ozonlaget. En økning av lystgassinnholdet i atmosfæren de siste tiårene tilskrives økning av utslipp fra bakterier som slipper ut lystgass når de bryter ned biomasse, for eksempel i forbindelse med økende global gjødsling av jordbruksområder.

• anestesi
• anestesimidler

• Miljøstatus: Utslipp av lystgass i Norge