Lyskarakteristikk på fyr
I sjøkartet kan navigatørene finne informasjon om lysets karakteristikk, og dermed gjenkjenne fyret i mørke. Her eksempel på én lysperiode og tre påfølgende korte mørkeperioder der hele sekvensen tar ti sekunder (Oc(3) 10s). Lysvidden er 16–15 nautiske mil og lysets høyde er 28 meter over midlere høyvann. Tilsvarende informasjon, i tillegg til nøyaktig beskrivelse av sektorer, finnes i Norsk fyrliste.
Lyskarakteristikk på fyr
Lisens: CC BY SA 3.0
Lyskarakteristikk på fyr
Illustrasjon av de vanligste karakteristikkene på fyr og fyrlykter.
Lyskarakteristikk på fyr
Lisens: CC BY SA 3.0
Karakteristikk på sjømerker
Illustrasjon av karakteristikken på vanlige sjømerker. Disse har oftest hurtigere og kortere blink enn de vi finner på større fyr.
Karakteristikk på sjømerker
Lisens: CC BY SA 3.0

Lyskarakteristikk er sekvensen et fyr eller et annet navigasjonsmerke blinker med, og beskrives av hvor lang lysperioden er i forhold til mørkeperioden. Formålet med karakteristikken er at man skal kunne skille fyrene fra hverandre og fra bakgrunnsbelysningen.

Faktaboks

Også kjent som

lyskarakter eller karakter

Informasjon om det enkelte fyrs lyskarakteristikk finnes i sjøkartet og i Norsk fyrliste. Internasjonalt følger karakteristikk og farge på lyset standarder anbefalt av International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities (IALA). I Norge bestemmes disse av Kystverket.

Karakteristikker

De mest vanlige karakteristikkene er:

  • Okkulterende (Oc; tidligere kalt fast med formørkelse): Lysperioden er etterfulgt av én til tre korte mørkeperioder.
  • Isofase (Iso): Lys- og mørkeperiode er like lange.
  • Blink (Fl): Lyset er kort i forhold til den påfølgende mørkeperioden. Karakteristikk med blink kan spesifiseres ut fra hvor langt blinket er. På sjømerker er blinket normalt kortere enn på et fyr.

For eksempel leses karakteristikken «Oc(3) 10s» som «okkulterende tre, hvert tiende sekund». Etter gammel terminologi ble det lest som «fast med tre formørkelser, hvert tiende sekund».

Forholdet mellom lys- og mørketid kalles duty-cycle, og har betydning for hvor mye energi som går med for å drive lyskilden.

Historikk

Bakgrunn for forskjellige karakteristikkene er at man skal kunne kjenne de forskjellige lyktene og fyrene fra hverandre. To nærliggende fyr eller fyrlykter vil derfor ikke ha samme karakteristikk. Før man hadde mekaniske og elektroniske innretninger for å skape blink-sekvensene satte man opp flere fyr på samme sted. Man kunne da identifisere stedet om der var tre, to eller ett lys. Eksempel på en slik innretning var Lista fyr der man bygget tre fyrtårn ved siden av hverandre i 1853.

På de store gamle fyrene kunne blinket være styrt av en kraftig linse som roterte omkring lyskilden. Man kunne da ofte se et svakt fast lys som ble avbrutt av et kraftigere blink (karakter FFl). I Norge ble det også vanlig å montere mekaniske mekanismer som «klippet» det faste lyset i en gitt sektor. Slike «klipp-sektorer» dekket normalt farlig farvann, og ble da oppfattet som dagens blink-karakteristikk. Klipp-mekanismen kunne også ha betegnelsen «to-klipp», hvilket ble synlig som to blink fra fyret. Etter at lyskildene fikk elektronisk styring av karakteristikken, ble sektorene med klipp-mekanisme oftest erstattet av en rød sektor. På moderne fyr og sjømerker vil det nå normalt være lyskilde basert på LED-lys der karakteristikken, og start på lyssekvens, kan være synkronisert ved hjelp av svært nøyaktige GPS-klokker eller lignende.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eynden, Jo van der & Lauritzen, Per Roger (2023). Kystens Veivisere: Norsk fyrhistorie fra A til Å. Kystverkmusea.
  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg