Lysing i kull og kjønn var i eldre rett en form for anerkjennelse av slektskap (primært farskap). Etter eldre rett var det behov for dette når en far ville gi barn født utenfor ekteskap rettigheter som barn født i ekteskap, jf. den nå opphevede regelen i Christian 5s Norske Lov 5-2-71. Etter arveloven av 1854 § 5 innebar kull-lysing at faren erklærte muntlig eller skriftlig til tinget at barnet var sitt. Barn født etter 1. januar 1917 fikk med de castbergske barnelover full arverett etter faren, og behovet for kull-lysing falt derfor i det vesentlige bort. Se kull-lysing.