Lysfølsomhet, opprinnelig en emulsjonsfølsomhetsindeks som angir en analog films lysfølsomhet. Korrekt eksponering beregnes på grunnlag av denne indeksen.

I dag brukes ISO (International Standards Organisation) som bygger på de gamle indeksene ASA (American Standards Association) og DIN (Deutsches Institut für Normung): ASA-systemet er basert på en aritmetisk progresjon, der en fordobling av verdien også innebærer en dobling av lysfølsomheten, mens DIN-systemet bygger på en logaritmisk progresjon (en økning på 3 innebærer en fordobling av lysfølsomheten). Angivelsen ISO 400/27° svarer følgelig til 400 ASA respektive 27° DIN etter gammel norm.

ISO overtok helt etter innføringen av digitale kameraer, selv om enkelte produsenter fortsatt også oppgir DIN, for eksempel ISO 400/27. I motsetning til analoge kameraer kan man forandre lysfølsomheten på digitale kameraer avhengig av opptakets art eller de rådende lysforhold. Rent praktisk betyr å gå fra ISO 200 til ISO 400 en forskjell på ett blendersteg, det vil si at bildet kan tas med dobbelt så rask lukkertid (f eks fra 1/500 til 1/1000) eller ett blendersteg lavere (fra f/4.0 til f/5.6).

Mange systemer har vært benyttet i årenes løp, foruten ASA og DIN, bl.a. BS (British Standard), Scheiner, Weston, H & D og Gost.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.