Bildet viser hvordan en lysesaks ble brukt. Både saks og stake er fra 1800-tallet.  Foto
Bildet viser hvordan en lysesaks ble brukt. Både saks og stake er fra 1800-tallet. Foto

En lysesaks er en saks som ble brukt til å klippe veken på levende lys. Lysesaksa har vanligvis en liten beholder som den avklippede biten ble presset inn i. Materialet i saksa var vanligvis messing, men det kunne også være jern eller sølv.

De tvinnede vekene av hamp eller bomull brant ikke så fort opp som talgen, men ble stående og ose inne i flammen eller la seg over på siden, slik at lyset smeltet. Derfor måtte man hele tiden stelle med veken og «snyte» lyset.

Lysesaksene ble også brukt til å slukke lys, men etter hvert fikk man egne lyseslukkere til det.

Historikk

Lysesaks og lysestake fra 1700-tallet. Foto
Lysesaks og lysestake fra 1700-tallet. Foto

Trolig var det i kirkene man innførte bruken av lysesakser i Norge. I andre halvpart at 1500-tallet begynte de høyere samfunnslag i Norden å anskaffe seg lysesakser av sølv. Norsk Folkemuseum har en saks med årstallet 1586 med en pæreformet beholder. Mot slutten av 1600-tallet kom et økende antall lysesakser i bruk; nå fikk de gjerne en spiss for å rette opp veken. 1700-tallets rokokkosakser ble som regel utstyrt med tre små føtter, som saksa hvilte på når man la den fra seg. Dermed fikk man ikke så lett talgflekker på bord og bordteppe. Det ble også laget små brett av metall til lysesaksene.

Lysesaksene gikk ut av bruk da stearinlysene fortrengte talglysene. Stearinlysene hadde en ny type flettet veke som brant opp like fort som stearinen forsvant.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steen, Albert (1970). Med lys og lampe gjennom tidene, Samlaget, Oslo. Les boken.
  • Wallem, Fredrik B. (1907). Lys og lysstel i norske kirker og hjem, Alb. Cammermeyers Forlag, Kristiania. Les boken.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg