Lymfeknuter, itler, små bønneformede dannelser bygd opp av et nettverk av bindevevsceller og -fibrer og med lymfocytter og andre hvite blodceller i maskene. Lymfeknuter er innskutt i lymfeåresystemet. De ligger som regel i grupper, særlig på halsen, i akselhulene, lysken, omkring lungerøttene, i tarmkrøset og langs de store innvollsårer. I lymfeknutene filtreres lymfen før den kommer over i blodet, slik at skadelige, oftest fremmede, stoffer som bakterier og virus holdes tilbake og brytes ned. Lymfeknutene fungerer som filtre og kontrollposter for immunsystemet. I lymfeknutene organiseres også immunreaksjoner mot de fremmede stoffer. Lymfocyttene kommer fra blodet inn i lymfeknutene ved å trenge gjennom blodåreveggene i knutene. Etter noen timer forlater de lymfeknutene sammen med lymfen. Denne patruljerende resirkulasjon av lymfocyttene er av stor betydning for kroppens forsvar mot skadelige stoffer.

Er bakterier, f.eks. fra et sår på en finger, kommet inn i en lymfeåre, kan det oppstå lymfangitt. I lymfeknutene stanser betennelsen opp. Knutene blir da svulne og ømme under organets kamp for å ødelegge bakteriene (lymfadenitt). Hvis bakteriene bryter gjennom lymfeknutene, kan de komme over i blodet («blodforgiftning», sepsis), og derved bli spredt til hele kroppen. Ved kroniske infeksjonssykdommer og ondartede svulster blir lymfeknutene ofte angrepet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.