lydmåling

Lydmåling er måling av lydens fysiske parametere som lydtrykk, frekvensspektrum, tidsforløp og liknende. En moderne lydmåler har de fleste funksjoner innebygget slik at man kan gjøre løpende analyse av et varierende lydsignal. Den har gjerne også lagringsmuligheter slik at det er mulig å gjøre analyser i ettertid. I praksis er alle moderne lydmålere basert på digital signalbehandling. Lydmålere kan også fås som en app til smarttelefoner.

Momentanverdien av lydtrykket registreres fortløpende, samples, opptil 40–50 000 ganger i sekundet, og disse verdiene er utgangspunktet for å beregne ønskede størrelser. De fleste størrelsene oppgis i desibel, det vil si i forhold til vedtatte referanseverdier.

Lydtrykket midles over en viss tid for å gi størrelsene: lydtrykk med tidskonstant slow – midlingstid 1 sekund, lydtrykk med tidskonstant fast – midlingstid 125 millisekund, lydtrykk med tidskonstant impuls – midlingstid 35 millisekund.

Betegnelsene fast og slow er en overlevning fra de første lydmålerne som hadde et mekanisk viserinstrument. Fast (rask) og slow (langsom) beskrev hvor hurtig viseren på instrumentet kunne bevege seg.

Lyden består vanligvis av mange forskjellige frekvenskomponenter, bass- og diskanttoner. Når man måler lyd er det ofte for å finne ut hvordan lyden oppfattes av eller påvirker mennesker. Ørets følsomhet er frekvensavhengig, det vil si at styrken på bass- og diskanttoner oppfattes forskjellig. For å kompensere for dette benytter man ulike frekvensveienettverk som vektlegger de forskjellige delene av frekvensspekteret på samme måte som hørselen. Det finnes en rekke standardiserte veienettverk. Mest brukt er veienettverk A, A-filter, og veienettverk C, C-filter.

Det hender også at man er interessert i bestemte utsnitt av frekvensspekteret, bestemte toner. Da benytter man smale filter, for eksempel med en bredde på en oktav eller en tredjedels oktav.

Etter at det er gjort lydmåling over en viss tid kan det være aktuelt å beregne:maksimalt lydtrykk – den høyeste registrerte verdien i perioden minimal lydtrykk – den laveste registrerte verdien i perioden persentiler – det lydtrykket som overskrides en viss prosentandel av tiden, for eksempel 5 prosent persentil.

Alle disse størrelsene kan beregnes for ulike veienettverk, ulike frekvensbånd og ulike tidskonstanter. Det er derfor helt nødvendig å angi dette. Det gjøres på standardisert måte. L_pAFmaks betyr eksempelvis maksimalt A-veid lydtrykknivå målt med tidskonstant på 125 ms.

I det norske støyregelverket benyttes også størrelsene L_5AF og L_5AS. Det er det A-veide lydnivået målt med henholdsvis tidskonstant «fast» eller «slow» som overskrides av 5 prosent av støyhendelsene i en nærmere angitt periode. Det er altså et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser.

Det er ofte ønskelig å beskrive et komplekst lydbilde på en mest mulig enkel måte, gjerne bare med ett tall. Det eksisterer derfor en rekke måleenheter som kan benyttes avhengig av hvilke egenskaper ved lyden man ønsker å karakterisere. Disse enhetene kan beregnes på grunnlag av enkle lydtrykkregistreringer.

Ekvivalentnivået er en størrelse som gir en god beskrivelse av hvor plagsom en støy oppleves, eller hvor skadelig lyden er. Ekvivalent-nivået tilsvarer lydnivået fra en konstant lydkilde som i løpet av en bestemt periode gir samme mengde lydenergi som den aktuelle varierende lydkilden. Ekvivalentnivået beregnes gjerne med veienettverk A eller C, og man beregner for en periode på for eksempel en time, 8 timer (en arbeidsdag), et døgn eller et helt år. A-veid ekvivalentnivå brukes også for å vurdere mulig skadelig støybelastning på hørselen.

Mennesket reagerer på støy på ulik måte avhengig av tidspunkt på døgnet. Støy om kvelden, når de fleste ønsker å kunne slappe av, anses for å være mer plagsom enn støy om dagen. Støy om natten anses for å være enda mer plagsom. Man har derfor innført tidsveiing for ekvivalentnivået slik at bidraget fra de enkelte deler av døgnet gis en vekt som tilsvarer hvor plagsom støyen oppleves på det aktuelle tidspunktet. EUs støydirektiv definerer en størrelse, L_den, A-veid ekvivalentnivå med dag-kveld-nattveiing. Her gis støy i perioden 19.00–23.00 et ekstra tillegg på 5 dB og støy om natten, 23.00-07.00, et ekstra tillegg på 10 dB når ekvivalentnivået skal beregnes. L_den benyttes i stor utstrekning for å beskrive grenser i det norske støyregelverket.