Lyd, lyd (hastighet, ulike medier) (bilde)

lyd (tegning, stemmegaffel) (bilde)

lyd (tegning, roterende metallskive) (bilde)

Trykkvariasjoner i luften, lydbølger. Trykkvariasjoner som skjer fra omkring 20 ganger i sekundet til 20 000 ganger i sekundet vil gi oss en sanseopplevelse via hørselen. Mange dyr kan oppfatte lydbølger utenfor dette området. Antall variasjoner i sekundet kalles frekvens som måles i Hertz [Hz]. Lydbølger med frekvens under 20 Hz kalles infralyd mens lydbølger med frekvens over 20 kHz (kilohertz) betegnes som ultralyd. Disse grensene kan være litt glidende.

Lyd i luft oppstår ved hurtige virveldannelser, f.eks. ved hullet i en fløyte eller ved utblåsningsrøret på en jetmotor. Lyd oppstår også ved plutselige trykkforandringer som ved skudd og eksplosjoner og ved støt mellom faste legemer, eller ved regelmessige svingninger av et legeme, f.eks. en fiolinstreng eller en høyttalermembran. Lydkildene lager hurtige trykkvariasjoner i luften, og disse brer seg utover som trykkbølger, lydbølger. Lydbølger må ha stoff å bre seg i, og de kan gå i alle slags stoff, men med forskjellig hastighet. Lydhastigheten i luft er omkring 340 m/s og i vann omkring 1500 m/s. Lyd brer seg ikke i tomt rom; verdensrommet er derfor lydløst.

Lydens bølgelengder i luft for det hørbare området er fra flere meter for basstoner til et par centimeter for høyeste diskant. Bølgene fra en lydkilde i luft brer seg over stadig større område, og på økende avstand avtar de derfor raskt i styrke. Lydbølgenes utbredelse er avhengig av værforholdene. Lydhastigheten øker med økende temperatur. En plan lydbølge som går langs bakken vil derfor normalt krumme oppover fordi lufttemperaturen avtar oppover i høyden. Under spesielle værforhold, temperaturinversjon, er luften kald nede ved bakken og varmere oppover. Da vil lydbølger krummes nedover mot bakken, og lyden vil da kunne høres over store avstander.

Fordi lyd er et bølgefenomen, blir den reflektert fra store flater som et ekko. Ved refleksjon fra krumme flater kan det oppstå en konsentrert stråleretning eller en brennpunktvirkning av lyden. Dopplereffekt er også en følge av lydens bølgenatur, frekvensen øker slik at tonen blir høyere når lydkilden beveger seg mot oss og den avtar slik at tonen blir lavere når lydkilden fjerner seg. Når to lydkilder har nesten samme svingetall, hører man svevninger. Dette fenomenet skyldes interferens mellom lydbølger.

Lyd kan være satt sammen av flere frekvenser Den kalles da ofte en klang. Den subjektive opplevelsen av en klang kan være mer eller mindre behagelig - konsonans og dissonans. Det kommer an på forholdet mellom frekvensene til de ulike komponentene i klangen.  Når en lyd er satt sammen av et stort antall frekvenser, kan man ofte ikke høre den som en tone. Et brus inneholder alle hørbare frekvenser og kalles gjerne hvit lyd. Støy er et subjektivt begrep. Det defineres som uønsket lyd, enten det er musikk, vanndrypp eller trafikkstøy.

Når lydbølger treffer et legeme, kan dette bli satt i svingninger i takt med bølgene, f.eks. ørets trommehinne eller veggene i et rom. Hvis et legeme har en egentone med bestemt frekvens, og blir truffet av bølger som har denne frekvensen, kommer legemet i resonans. Se også akustikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.