lusfluer

Lipoptena cervi, hjortelusflue. Foto fra: Djursland midt

Artikkelstart

Lusfluer er en familie av insekter i ordenen tovinger. Det er kjent omtrent 150 arter i verden, hvor åtte er fra Norge.

Faktaboks

Også kjent som
Hippoboscidae

Alle artene er blodsugere på fugler eller pattedyr. Hjortelusflue er knyttet til hjort, elg eller rådyr, de andre angriper fugler, hest eller sau. Mange lusfluer kan opptre midlertidig på mennesket, men de overfører ingen kjente sykdommer.

Beskrivelse

Lusfluene har en flat, læraktig kropp og flatt utstående, sterke bein med kraftige klør. Hodet er innsenket i brystet. De fleste er mellom 4 og 10 millimeter lange.

Levevis

Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. De har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inni i moren. Hun «dier» den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i livmoren sin. Først når larven er ferdig utviklet, vil den «fødes» i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form.

Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og det utvikles omtrent 30 larver gjennom sommeren, som selv blir kjønnsmodne etter 14 dager. Etter fødselen går prepuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadiet, som utgjør en hard, mørk, puppe. Mens de fleste lusfluer overvintrer som puppe, klekkes hjortelusflua om høsten.

Hos noen lusfluer ligger puppen i et fuglerede, eller den henger fast i dyrenes ull. Hos andre, slik som hjortelusflua, slippes puppene ned på bakken, spesielt der vertsdyret hviler. De nyklekte voksne flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når verten oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø.

Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. De parer seg og overvintrer på verten. Dødeligheten om vinteren er trolig lav. Utover sommeren legges puppene, men de voksne lusfluene overlever ikke fram til høsten når den nye generasjonen klekker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg