lusegras

Lusegras

Lusegras, de gule sporehusene er godt synlige på oversida av bladene, men yngleknopper mangler som regel. Malmagrønsnosi, Voss.

Lusegras
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lusegras er karsporeplanter som hører til kråkefotfamilien. Dette er 5 til 25 centimeter høye, gaffelgreina planter med opprette stengler. Stenglene har smale, spisse blader som ligner barnåler. Plantene formerer seg kjønna ved hjelp av sporer og ukjønna ved hjelp av yngleknopper som sitter i bladhjørner.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Huperzia selago
Beskrevet av
(L.) Bernh. ex Schrank og Carl Friedrich Philipp von Martius
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Lusegrasslekta har om lag 300 arter på verdensbasis. I Norge har vi én eller tre arter, avhengig av hvordan man vurderer artsavgrensning. Lusegras finnes over det meste av landet til langt over tregrensa.

Utseende

Fjell-lusegras er ofte gulgrønn i fargen og har yngleknopper. Finse.
.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Stenglene er opprette og gaffelgreina. Forgreininga sitter gjerne så lavt at det ser ut som det er flere stengler som sitter tett sammen. Stenglene er tett besatt med smale, stive blader som i varierende grad er trykt inntil stengelen eller spriker ut.

I motsetning til mange andre slekter i kråkefotfamilien har ikke lusegras sporer i egne organer, men de sporebærende bladene, sporofyllene, ligner på de vanlige bladene og sporehusene sitter ved basis av disse. Sporehusene er samla midt på årsskuddene. Lusegras har bare en type sporer (homospori). I tillegg til den kjønna formeringa med sporer har lusegras ukjønna formering med yngleknopper som kan være samla i toppen av skuddene eller fordelt over hele skuddet.

Arter i Norge

Polarlusegras
Polarlusegras har som regel yngleknopper, men sjelden sporehus. Langvatnet, Skjåk.
Polarlusegras
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Lusegras er variabel i Norge og variasjonen samles i tre taksa som oppfattes som arter eller underarter.

Lusegras

Huperzia selago er som oftest større enn de andre artene, fra 10 til 25 centimeter. Plantene har ofte noe sprikende greiner og fargen er friskt grønn. Bladene spriker rett ut fra stenglene. Plantene har sporehus midt på årsskuddene og kan ha yngleknopper i en krets i toppen av skuddene, men plantene kan også mangle yngleknopper. Dette taksonet finnes i lavlandet til opp mot fjellskogen og av og til noe over skoggrensa. Voksesteder er skog, myr, berg og hei. Geografisk finnes arten nord til sørlige Troms.

Fjell-lusegras

Huperzia appressa er fra 5 til 20 centimeter høye og har smalere skudd enn lusegras. Bladene er tjukkere og fargen på plantene er oftest gulgrønn. De nederste bladene spriker ofte, mens bladene lenger opp er tett pressa mot stengelen. Plantene har ofte sporehus, men kan mangle slike. Fjell-lusegras har som regel en krans av yngleknopper på årsskuddet, men kan også ha yngleknopper lenger ned på eldre deler av skuddene. Arten finnes i åstrakter og fjellområder i det meste av landet. Plantene vokser i åpen skog, hei og snøleier.

Polarlusegras

Huperzia arctica er mindre enn de to andre, fra 3 til 10 centimeter og skuddene er korte og lubne. Bladene er korte og tjukke og tett pressa inntil stengelen. Plantenes farge er gulgrønn til brungrønn. Plantene mangler ofte sporehus, men utvokste planter har alltid yngleknopper. Voksesteder er snøleier, fuktig fjellhei, tundra og blokkmark. Polarlusegras finnes i høyfjellet fra sør til nord, men utbredelsen er dårlig kjent.

Navn

Det norske navnet lusegras skal ha sammenheng med at yngleknoppene spretter avgårde som lus eller lopper ved berøring. Tidligere tiders bruk av avkok av lusegras mot utøy hos mennesker og husdyr har vært tilskrevet signaturlæren, men det kan også være at bruk av avkok mot lus og annet har vært opphavet til navnet direkte.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

lusegras
Huperzia selago
Tidligere vitenskapelig navn
Lycopodium selago L., Lycopodium selago L. s. str., Lycopodium selago selago, Huperzia selago selago (L.) Bernh. ex Schrank & Mart. s.str., Lycopodium selago
Artsdatabanken-ID
103850
GBIF-ID
2688495

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Lusegrasslekta

John Magne Grindeland
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet