lungesykdommer

Lungesykdommer er sykdommer som rammer de nedre luftveiene, lungene og brysthinnen (pleura).

Sykdommer i lungene og luftveiene er blant de hyppigst forekommende sykdomstilstandene, både i Norge og i verden for øvrig. På verdensbasis ligger lungebetennelse, tuberkulose, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og lungekreft høyt på listen over dødsårsaker. De to sistnevnte tilstandene er også årsak til for tidlig død hos et stort antall personer i Norge.

Lungesykdommer rammer mennesker i alle aldre, fra tidlig barnealder med astma og lungebetennelser, til kols og lungekreft, som vanligvis rammer den eldre delen av befolkningen. I tillegg til at kroniske lungesykdommer er en stor belastning for den enkelte pasient, er behovet for hjelp fra helsevesenet stort. En stor andel av akuttinnleggelsene på sykehus skyldes denne typen sykdommer.

Symptomer

De vanligste symptomene ved sykdommer i lungene og luftveiene er tung pust (dyspné) og hoste. I tillegg kan en rekke andre symptomer opptre, som for eksempel smerter i brystet, blodig oppspytt (hemoptyse) og feber.

Undersøkelser

Denne figuren viser et tverrsnitt gjennom et felt av bronkialtreet. I høyre hovedgren kan man se et bøyelig bronkoskop med kamera i enden og instrumenter.
Av /Shutterstock.

En person som utredes med tanke på lungesykdom, vil blant annet bli forespurt om de har andre sykdommer, om andre i slekten er lungesyke, om arbeidsforhold og eksponering for støv eller gasser, om røykevaner og om de har fått påvist allergi. Det vil så bli foretatt en generell klinisk undersøkelse, hvor legen blant annet banker på brystkassen (perkusjon) og lytter på lungene med stetoskop (auskultasjon).

Lungefunksjonsundersøkelser

Lungefunksjonsundersøkelser har en sentral plass i utredningen. Den vanligste av disse er spiromtri. Spirometri kan utføres på de fleste fastlegekontorer og man undersøker da blant annet lungevolumet og luftstrømshastigheten. Mer avanserte undersøkelser med beregning av gassutveksling i lungene utføres bare på sykehus og hos lungespesialister.

Røntgenundersøkelser benyttes også mye i diagnostikken av lungesykdommer; både vanlige røntgenbilder av lungene og CT. Ultralyd brukes i økende grad, blant annet til å påvise væske i lungeposen (pleuravæske) og kollapset lunge (pneumothorax).

Hos et mindretall av lungepasientene er det også nødvendig å gjøre bronkoskopi for å få vevsprøver og prøver til dyrkning av mikrober.

Grupper av lungesykdommer

Det finnes en rekke sykdommer og sykdomsmekanismer som kan ramme lungene og luftveiene.

Obstruktive lungesykdommer

Obstruktive lungesykdommer er betennelsestilstander som rammer de nedre luftveiene og fører til at luftveiene blir trangere. Astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er de to største sykdomsgruppene. Astma debuterer ofte i barnealder, mens kols i størst grad rammer eldre mennesker.

Kreft

Lungekreft på CT-bilde.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, med over 3000 nye tilfeller hvert år. Kreftsvulstene utgår oftest ut fra bronkiene. Utredningen av pasienter ved mistanke om lungekreft skjer nå i et såkalt «pakkeforløp», som innebærer en rask og standardisert utredning.

Infeksjonssykdommer

Infeksiøse lungesykdommer skyldes infeksjoner i lunger eller nedre luftveier, vanligvis forårsaket av virus eller bakterier. Disse sykdommene er vanlige og inkluderer alt fra relativt symptomfattige, akutte bronkitter, til alvorlige lungebetennelser, inklusive covid-19. Tuberkulose inngår også i denne sykdomskategorien og er en vanlig dødsårsak på verdensbasis.

Lungeabscesser er vanligvis forårsaket av bakterier, og man finner da et lokalisert, innkapslet område i lungen med mange betennelsesceller.

Interstitielle lungesykdommer

Interstitielle lungesykdommer er betennelsestilstander i lungevevet som ikke skyldes infeksjoner med bakterier, virus eller lignende. Slike betennelsesprosesser kan føre til dannelse av arrvev (fibrose) i lungene (se lungefibrose). Interstitielle lungesykdommer har en betydelig lavere forekomst enn astma og kols. Eksempler på denne typen lungesykdommer er idiopatisk pulmonal fibrose og sarkoidose. Betennelse og fibrosedannelse i lungevevet kan også være en følgetilstand til bindevevssykdommer (eksempelvis systemisk sklerose og Sjøgrens syndrom). Siden fibrose i lungene fører til redusert lungevolum, faller denne sykdomskategorien inn under begrepet restriktiv lungesykdom.

Sykdommer knyttet til lungekretsløpet

Sykdommer i lungekretsløpet er sykdommer som rammer blodårene i lungene. Blant disse er lungeembolisme. Lungeembolisme skyldes at én eller flere blodpropper føres med blodstrømmen, via høyre hjertehalvdel og inn i lungekretsløpet, nærmere bestemt lungearteriene. Disse blodproppene stammer vanligvis fra vener i beina eller bekkenet. I og med at lungearteriene forgrenes i blodårer av stadig mindre kaliber, vil blodproppene kile seg fast og hindre opptak av oksygen i den aktuelle delen av lungen.

Ved alvorlig lungeembolisme, vil blodtrykket i lungearteriene bli forhøyet (pulmonal hypertensjon). Pulmonal hypertensjon kan også være en følgetilstand til kroniske lungesykdommer og alvorlig hjertesvikt, i tillegg til sykdommer som primært rammer andre organer, som for eksempel systemisk sklerose.

Idiopatisk arteriell pulmonal hypertensjon er en sjelden tilstand med forhøyet trykk i lungekretsløpet uten at man finner sykdom i andre organer. Vaskulitter, betennelsessykdommer i blodårene, kan også ramme lungekretsløpet.

Pleurasykdommer

Pleurasykdommer er tilstander der hinnen (pleura) som kler lungenes overflate (pleura visceralis) og brystveggens innside (pleura parietalis) er rammet. Dette kan dreie seg om infeksjoner, betennelsestilstander forbundet med bindevevssykdommer eller kreft. Kreft i pleura kan enten skyldes spredning av kreftceller fra andre organer, eller svulster som oppstår i pleura (ondartet mesoteliom). Sykelige prosesser i pleura fører ofte til at det hoper seg opp væske i pleurahulen (pleuravæske).

Pneumothorax skyldes lekkasje av luft inn i pleurahulen. Pneumothorax kan oppstå spontant eller som følge av skader.

Cystiske lungesykdommer

Cystiske lungesykdommer er relativt sjeldne og er, som navnet tilsier, preget av at man finner cyster (tynnveggete hulrom) i lungene. Eksempler på denne sykdomskategorien er Birt-Hogg-Dubé syndrom og lymfangioleiomyomatose.

Hypoventilasjonstilstander

Hypoventilasjonstilstander forårsakes av sykdommer som påvirker ventilasjonen i negativ retning, slik at man ikke får fjernet karbondioksid fra lungene i tilstrekkelig grad (hypoventilasjon). Dette kan være sykdommer som rammer pustemuskulaturen, deformiteter i brystkassen eller betydelig overvekt.

Sykdommer i rommet mellom lungene

I rommet mellom lungene (mediastinum) kan det oppstå ulike sorter svulster, både god- og ondartede. Disse sees ved hjelp av CT- eller MR-undersøkelser, og man må ofte ha en vevsprøve for å finne ut hvilken type svulst det dreier seg om. Eksempler på sykdomstilstander som rammer organer og vev i mediastinum er svulster i thymus og nervevev, germinalcellesvulster og svulster og betennelsestilstander i lymfeknuter.

Arvelige lungesykdommer

Det finnes flere arvelige lungesykdommer. Cystisk fibrose skyldes arv av et mutert gen fra begge foreldrene som fører til endret transport av kloridioner i kjertler i ulike organer, inklusive luftveiene. Dette fører til dannelse av svært seigt sekret, som gir grobunn for vekst av mikroorganismer med påfølgende infeksjoner.

Det finnes også andre, sjeldne lungesykdommer med en klar arvegang, som for eksempel emfysem forårsaket av a 1 -antitrypsinmangel og den cystiske lungesykdommen Birt-Hogg-Dubé syndrom.

Behandling

Behandlingen av de ulike kategoriene lungesykdommer er avhengig av hvilken sykdom det dreier seg om og varierer fra medikamentell behandling med inhalasjonsmedisiner, til kirurgisk fjerning av en hel eller deler av en lunge eller lungetransplantasjon. Betennelsesdempende legemidler, antibiotika og cellegift er blant de typene medisiner som benyttes hyppig ved ulike lungesykdommer.

Prognose

Det er ikke mulig å si noe generelt om hvordan det går med pasienter som rammes av lungesykdommer, i og med at det er stor variasjon mellom de ulike sykdommene. Pasienter med akutt bronkitt vil bli bra uten behandling, mens pasienter med langt kommen lungekreft vil ha en dårligere prognose.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg