Hos mennesket ligger lungene i brysthulen, en på hver side av brystskilleveggen (mediastinum), festet til denne ved lungeroten. Lungeroten består av luftrørsgrenen (hovedbronkus), blodårer, lymfeårer og nerver som trer inn i lungen gjennom lungeporten, eller hilus pulmonis, litt ovenfor hjertet. Overflaten av lungene og innsiden av brysthulen er dekket av brysthinnen (pleura). Lungene er kjegleformet. Den avrundede spissen, lungetoppen, vender oppover og når et par cm ovenfor kragebenet. Grunnflaten, basis, hviler mot mellomgulvet, mens den indre, mediale, flaten vender mot hjertet, som ligger mellom de to lungene. Spalter som går inn til lungeroten, deler lungene i lapper, tre i høyre og to i venstre lunge. Hver lapp kan igjen deles i segmenter, 10 i høyre og 8 i venstre lunge. Høyre lunge er litt kortere og bredere og noe større enn den venstre. Inne i lungene deler luftrørsgrenene (bronkiene) seg i stadig finere grener og får etter hvert tynnere vegger og mer uregelmessige og spredte samlinger av bruskceller.

Når grenene har fått en diameter på ca. 0,5 mm, forsvinner bruskene. Smågrenene, som nå kalles bronkioler, deler seg i enda mindre respiratoriske bronkioler og hver av disse igjen i litt mindre endegrener, alveolganger. Fra alveolgangene bukter de tynne veggene seg ut som alveoler eller lungeblærer. Alle grenene fra en bronkiol danner til sammen en smålapp. Mellom smålappene er det litt bindevev med blod- og lymfeårer. Alveolene har en diameter på 0,1–0,3 mm og ligger tett opp til hverandre. Alveolveggene utgjør den «respiratoriske flaten», som hos et voksent menneske sammenlagt er på ca. 70 m2. I alveolveggene er et tett nett med hårrørsårer, og det er her gassutvekslingen skjer mellom blod og innåndingsluft. Avstanden mellom blod og luft er bare ca. 1/1000 mm, slik at blodet lett kan avgi karbondioksid til, og oppta oksygen fra luftveiene. Luftrørs- og blodåregrenene sammen med elastiske bindevevsfibrer gjør lungevevet svært elastisk, bløtt og svampet. Lungene får blod fra to kilder; gjennom lungearteriene fra høyre hjertekammer (det lille kretsløp) og gjennom bronkialarteriene fra aorta (kroppspulsåren). (Se blodomløpet.)

Lungene har et vel utviklet forsvarsapparat mot infeksjoner og luftforurensninger. Bakterier og andre partikler blir i luftrørsgrenene fanget opp av slimet fra de slimproduserende cellene der og ved hjelp av flimmerhårene ført mot svelget. I eller omkring alveolene finnes celler som opptar i seg bakteriene og partiklene. Disse cellene kan bli ført med slimet opp til svelget, eventuelt hostet opp, eller de kommer over i lymfeårene. For eksempel tuberkelbakterier blir på denne måten ført til lymfeknutene rundt lungeroten. Hos folk i industristrøk trer lymfeårene, på grunn av kullinnholdet, frem på overflaten av lungene som et svart nettverk. Er støveksponeringen for stor, eller det dreier seg om partikler av en særlig art (for eksempel silisium), blir forsvarsapparatet utilstrekkelig, og lungene tar skade, som ved silikose og andre støvinhalasjonssykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.