Luftterritoriet, luftrommet over en stats land- og sjøterritorium. Området over fritt hav kan ikke være noen stats luftterritorium. Begrepet luftterritorium har utviklet seg med flygningen. I dennes barndom var det meget usikkert hvilken myndighet staten hadde i luften. Mange hevdet at atmosfæren måtte være fri for alle nasjoner på like fot slik som havet, eller at en stat selv om den fikk overhøyhet i et luftterritorium likevel måtte tillate uskadelig gjennomfart for andre lands luftfartøyer. I og med den første verdenskrigs erfaringer ble tvilen ryddet bort; statene måtte for sin trygghets skyld ha full suverenitet over sitt luftterritorium, dvs. adgang til å nekte enhver utenlandsk overflygning. Dette prinsippet ligger til grunn for de store internasjonale luftfartsavtaler, hvorav den viktigste någjeldende er Chicagokonvensjonen av 1944, idet all internasjonal lufttrafikk må ha hjemmel i avtale, generell eller spesiell.

Spørsmålet om luftterritoriets ytre grense voldte inntil nylig ingen særlige problemer. Man gikk ut fra at den oppover måtte strekke seg i ubegrenset høyde, praktisk sett. Men med utviklingen av raketter og satellitter, og senere med romfarten, måtte det her melde seg problemer. En stats luftterritorium kan umulig strekke seg ubegrenset utover i rommet, idet man da ville få absurde resultater pga. Jordens rotasjon. Men om grensen skal trekkes f.eks. etter den maksimale høyde som er nådd eller eventuelt kan nås av fly, etter atmosfærens ytterkant eller på annen måte, gjenstår å løse. På den annen side fastslår traktaten om verdensrommet av 1967 at rommet er fritt for alle. Se romrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.