Luftterritoriet er luftrommet over en stats landterritorium og sjøterritorium. Området over fritt hav kan ikke være noen stats luftterritorium.

Begrepet luftterritorium har utviklet seg med flygningen. I dennes barndom var det meget usikkert hvilken myndighet staten hadde i luften. Mange hevdet at atmosfæren måtte være fri for alle nasjoner på like fot slik som havet, eller at en stat selv om den fikk overhøyhet i et luftterritorium likevel måtte tillate uskadelig gjennomfart for andre lands luftfartøyer.

I og med første verdenskrigs erfaringer ble tvilen ryddet bort; statene måtte for sin trygghets skyld ha full suverenitet over sitt luftterritorium, det vil si adgang til å nekte enhver utenlandsk overflygning. Dette prinsippet ligger til grunn for de store internasjonale luftfartsavtaler, hvorav den viktigste någjeldende er Chicagokonvensjonen av 1944, idet all internasjonal lufttrafikk må ha hjemmel i avtale, generell eller spesiell.

Ytre grense

Spørsmålet om luftterritoriets ytre grense voldte inntil nylig ingen særlige problemer. Man gikk ut fra at den oppover måtte strekke seg i ubegrenset høyde, praktisk sett. Men med utviklingen av raketter og satellitter, og senere med romfarten, måtte det her melde seg problemer. En stats luftterritorium kan umulig strekke seg ubegrenset utover i rommet, idet man da ville få absurde resultater på grunn av Jordens rotasjon. Men om grensen skal trekkes for eksempel etter den maksimale høyde som er nådd eller eventuelt kan nås av fly, etter atmosfærens ytterkant eller på annen måte, gjenstår å løse. På den annen side fastslår traktaten om verdensrommet av 1967 at rommet er fritt for alle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg