Luftfotografi, fotografering av deler av jordoverflaten fra luftfartøy. Luftfotografi er et nødvendig ledd i kartleggingsmetoden luftfotogrammetri. Forutsetningen for at fotografiene kan brukes som kartgrunnlag, er at man kan bestemme de strålebunter som danner bildet, noe som stiller bestemte krav til kameraenes optiske og mekaniske egenskaper. Oftest blir motordrevne seriekameraer brukt; de utfører automatisk fotograferingens forskjellige faser. Filmen må være sterkt lysfølsom og samtidig tilstrekkelig finkornet. Fotografiene kan tas enten som skråbilder eller oftest som loddrettbilder. Se fotogrammetri.

Luftbildet med alle sine detaljer har også en betydelig verdi i seg selv som studiegrunnlag for vitenskapelige (f.eks. geologiske) og praktiske formål. Lesingen lettes ved stereoskopisk betraktning av parvise bilder. Luftfotografi har stor militær betydning både ved å muliggjøre en rask ajourføring og fremstilling av karter og som et effektivt middel til å fastslå befestningsanlegg, troppekonsentrasjoner, o.l. Det er også mye brukt i fjernsynsreportasje, presse og reklame.

Luftfotografering er i Norge under militær kontroll. Av særlig interesse for luftfotografi er infrarød fargefilm som gjør det mulig å skjelne farger som ser like ut for øyet, f.eks. grønnfarger med eller uten infrarød refleksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.