ludonarrativ dissonans – Store norske leksikon

Ludonarrativ dissonans er innen dataspill et uttrykk som beskriver konflikter mellom narrativet og spillbarheten – det spilleren faktisk gjør. Begrepet ble først brukt av spilldesigneren Clint Hocking i en bloggpost i 2007.

Uncharted-spillene trekkes ofte frem som typiske eksempler på spill som lider under ludonarrativ dissonans. Her spiller man som skattejegeren Nathan Drake, som fremstår sympatisk og sjarmerende i de delene av spillet hvor narrativet står i fokus, for eksempel i filmsekvenser. I de interaktive delene av spillet, derimot, må spilleren i rollen som Drake ofte ta livet av mange titalls fiender for å nå sine mål. Kontrasten mellom den sympatiske Drake spilleren blir presentert for i filmsekvensene kontra den kaldblodige morderen han blir i spillbarheten, utgjør konflikten som blir kalt ludonarrativ dissonans.

Årsaker og løsninger

Ludonarrativ dissonans er ofte et resultat av at narrativet har blitt utviklet relativt separat fra spillbarheten. Man ønsker å formidle en historie, men samtidig er det et behov for å gjøre spillbarheten engasjerende, og det har ikke blitt tatt nok hensyn til å sørge for at de to elementene passer sammen.

Selv om ludonarrativ dissonans er vanlig, er det ikke et problem i alle spill. I spill uten en historie, som Tetris, er det ikke noe narrativ som spillbarheten kan komme i konflikt med. Mange spill blir dessuten hyllet fordi de forener spillbarhet og narrativ på en måte som gjør at de underbygger hverandre. Et eksempel finner man i The Last of Us-spillene, en spillserie utviklet av samme utvikler som lagde Uncharted. De to seriene har mange likheter, men den postapokalyptiske og langt mer brutale verdenen i The Last of Us gjør det lettere å akseptere at hovedpersonen jevnlig må ty til drap.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Dougherty, C. (2020, 19. juni). ‘The Last of Us Part II’ Is a Dark Game for a Dark Time.
Hansson, M., Karlsson, S. (2016). A Matter of Perspective: A Qualitative study of Player-presence in First-person Video Games. (Bacheloroppgave, Umeå universitet).
Hocking, C. (2007, 7. oktober). Ludonarrative dissonance in Bioshock.
Seraphine, F. (2016). Ludonarrative Dissonance: Is Storytelling About Reaching Harmony?

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Dataspill

Kristine Ask

førsteamanuensis, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet