Betegnelsen "lovlig opphold" er ikke noe rettslig definert uttrykk, men en samlebetegnelse på utlendinger som oppholder seg med samtykke fra norske myndigheter. Noen ganger kan dette samtykket bestå i en oppholdstillatelse eller et besøksvisum. Andre ganger kan grunnlaget følge direkte av internasjonale regler som flyktningekonvensjonen, EØS-avtalen vedrørende EØS-borgere eller den nordiske passkontrolloverenskomsten.

Til sist er det situasjoner der utlendingen kun oppholder seg i Norge fordi det ikke lar seg gjøre å returnere vedkommende til sitt hjemland på grunn av manglende returavtale, eller fordi han har oppnådd utsatt iverksetting av et vedtak om å forlate Norge i påvente av at Utlendingsnemnda skal fatte endelig vedtak i en klagesak. Til sist er det noen få tilfeller der domstolene har innvilget en midlertidig forføyning som gir vedkommende rett til å være her til det foreligger rettskraftig avgjørelse i en sak for domstolene.

I noen situasjoner kan man søke om oppholdstillatelse i Norge hvis man har "lovlig opphold" her. Man behøver dermed ikke returnere til sitt hjemland og søke derfra, men kan gjøre det i Norge.

Å ha "lovlig opphold" i denne sammenhengen vil si at man enten har oppholdstillatelse i Norge fra før eller allerede har et gyldig visum til Norge eller et annet Schengenland. Å ha «lovlig opphold» i Norge betyr ikke at man kan arbeide her. Da trenger man en oppholdstillatelse som tillater en å arbeide.

Asylsøkere har «lovlig opphold» i Norge mens de søker asyl. De har også rett til å arbeide mens søknaden om asyl blir behandlet. Ved endelig avslag på søknaden om asyl har man ikke lenger «lovlig opphold» i Norge. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.