Betegnelsen "lovlig opphold" er ikke noe rettslig definert uttrykk, men en samlebetegnelse på utlendinger som oppholder seg med samtykke fra norske myndigheter. Noen ganger kan dette samtykket bestå i en oppholdstillatelse eller et besøksvisum. Andre ganger kan grunnlaget følge direkte av internasjonale regler som flyktningekonvensjonen, EØS-avtalen vedrørende EØS-borgere eller den nordiske passkontrolloverenskomsten.

Til sist er det situasjoner der utlendingen kun oppholder seg i Norge fordi det ikke lar seg gjøre å returnere vedkommende til sitt hjemland på grunn av manglende returavtale, eller fordi han har oppnådd utsatt iverksetting av et vedtak om å forlate Norge i påvente av at Utlendingsnemnda skal fatte endelig vedtak i en klagesak. Til sist er det noen få tilfeller der domstolene har innvilget en midlertidig forføyning som gir vedkommende rett til å være her til det foreligger rettskraftig avgjørelse i en sak for domstolene.

I noen situasjoner kan man søke om oppholdstillatelse i Norge hvis man har "lovlig opphold" her. Man behøver dermed ikke returnere til sitt hjemland og søke derfra, men kan gjøre det i Norge.

Å ha "lovlig opphold" i denne sammenhengen vil si at man enten har oppholdstillatelse i Norge fra før eller allerede har et gyldig visum til Norge eller et annet Schengenland. Å ha «lovlig opphold» i Norge betyr ikke at man kan arbeide her. Da trenger man en oppholdstillatelse som tillater en å arbeide.

Asylsøkere har «lovlig opphold» i Norge mens de søker asyl. De har også rett til å arbeide mens søknaden om asyl blir behandlet. Ved endelig avslag på søknaden om asyl har man ikke lenger «lovlig opphold» i Norge. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.