lomsk såmaskin

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Prinsippskisse av den lomske såmaskinen.
Av .
Av .

Artikkelstart

Lomsk såmaskin er en radsåmaskin som fikk sin endelige form i i Lom omkring 1820.

Faktaboks

Etymologi

etter bygda Lom i Ottadalen

Først på 1800-tallet var det flere som eksperimenterte med såmaskiner, men bakgrunnen for den som ble utviklet i Lom, forblir uklar. Sikkert er det i alle fall at Lom var kjerneområdet for maskinen som etter hvert fikk innpass i store deler av Gudbrandsdalen, Gausdal, Valdres, Indre Sogn, Voss og Oppdal.

Konstruksjonen

Kornet ble helt i en kasse, der en matevalse fikk kornet til å falle ned i sålabbene. Bak har maskinen en stor rull som har en dobbelt funksjon. I et spor i rullen løper en kjede som får matevalsen til å rotere. Dessuten la den press på jorda etter såingen. Maskinen hadde to eller tre rekker med sålabber. Såbredden var omtrent 70 cm med ca. 20 cm mellom labbene. Maskinen var såpass lett at den kunne trekkes av én hest.

Bruken

Det bød på visse fordeler å bruke en slik såmaskin fremfor den tradisjonelle såingen med hand. Man kunne spare en god del såkorn, samtidig som man kunne regulere hvor dypt man ville plassere kornet i åkeren.

Den lomske såmaskinen hadde størst fremgang i fjellbygder der det ikke var store åkervidder. På flatbygdene tok man i andre halvpart av 1800-talllet i bruk fabrikkproduserte radsåmaskiner. Noen steder var den lomske såmaskinen fortsatt i bruk da andre verdenskrig brøt ut.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Langballe, M (1919). Landbruksredskaper og maskiner. I N. Ødegard (red.). Landbruksboken bd. 1. Kristiania.
  • Olsen, Svein Magne (2005). Hesteredskap i norsk jordbruk. Landbruksforlaget.
  • Valen-Sendstad, Fartein (1964). Norske Landbruksredskaper. 1800-1850-årene. De Sandvigske Samlinger. Lillehammer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg