Logistikkterminal
Logistikkfaget omfatter koordinering av fraktoppdrag mellom ulike transportenheter.
Logistikkterminal
Av .
Speditørterminal.
Speditører har gjerne egne terminaler der man sorterer godset.
Speditørterminal.
Moderne lager er en viktig del av logistikken

Logistikk er å formidle, motta og sende gods samt planlegging, lagring og administrasjon av håndtering av materialer og produkter i en bedrift. Logistikkfaget omfatter også analyser av alle fysiske forflytninger av en vare fra leverandør via produksjonsleddet til kunden.

Faktaboks

Uttale
logistˈikk
Etymologi
via fransk, av gresk logistikos, som betyr evnen til å resonnere og kalkulere eller beregne (‘regnekunst’).
Også kjent som

spedisjon, av italiensk spedire, som betyr å sette i gang ting eller få ting til å skje.

En person som arbeider med logistikk kalles en logistiker. Logistikere kan ha kompetanse innen forskjellige fagområder, for eksempel lagerforvaltning, planlegging i forskjellige typer bedrifter, eller som leverandører av tjenester og innkjøpsfunksjoner.

Logistikkplanlegging skal sikre riktig mengde og riktig varetype på rett sted til rett tid etter just-in-time-prinsippet. Målet er å gjøre kostnadene så små som mulig ved en mer effektiv koordinering av de ulike aktivitetene. Dette omfatter blant annet transportplanlegging, materialhåndtering og lagerstyring.

Logistikkregnskap benyttes til å få oversikt over bedriftens logistikkostnader. Logistikkostnader er kostnader knyttet til fysisk og administrativ bruk av ressurser i vareflyten. Det omfatter planlegging, materiell og infrastruktur. Logistikkregnskap viser hvor stor andel logistikk utgjør av bedriftens totale kostnader og omsetning. En vanlig inndeling av logistikkostnadene kan være slik:

  • transport
  • lager
  • innkjøp
  • administrasjon og IT

Spedisjon er alle tjenestene knyttet til organisering og gjennomføring av logistikkoperasjonene som utføres på vegne av vareeier. Speditøren samler varer fra flere kunder, og frakter varene i felles lasteenheter. Systemet kan også beskrives som «kollektivtransport» av gods.

Logistikk som profesjon og næring

Logistikk er også en profesjon som omfatter ulike fagområder, blant annet transport- og ruteplanlegging, lageropplegg, sortering, sammenstilling, lossing og opplasting. I logistikk er det også mange typer maskiner og utstyr samt transportmidler globalt, nasjonalt og lokalt. Logistikknæringen representerer mange bedrifter, blant annet speditører, godssentraler, transportører, lagerbedrifter, havner, flyplasser, flyselskaper, jernbaneselskaper og en rekke servicefunksjoner innen administrasjon, IT og informasjonssystemer.

Vi skiller mellom selskaper som utfører oppgaver for andre og selskaper som organiserer transport- og logistikkfunksjoner.

Verdikjeden i logistikk omfatter avsendere, vareeiere, speditører, transportører, varehåndteringsbedrifter (for eksempel lagre og annet), varemottakere og sluttkunder.

Logistikkbedrifter kan ha ulike navn på sine tjenester. De vanligste produkter og tjenester er:

  • Landtransport: stykkgods, partigods, bransjeløsninger, temperaturregulerte varer og farlig gods.
  • Sjøfrakt: containerfrakt, spesialcontainere, stykkgods i nærsjøfart og oversjøisk frakt.
  • Flyfrakt: ekspress, temperaturregulerte varer, spesialfrakter, stykkgods, kombinerte frakter og kurertjenester.
  • Eventfrakt: idrettslogistikk, konserter, kulturarrangementer og industriutbygging.
  • 3PL: tredjepartslogistikk er lagerhold og logistikktjenester for én eller flere kunder.
  • 4PL: fjerdepartslogistikk er en tjeneste der vareeier konkurranseutsetter hele logistikken med lagerhold og transport og tilhørende IT og administrative tjenester. 4PL-leverandøren knytter sammen logistikkløsninger i en kjede bestående av lager, transportmidler og annen infrastruktur.
  • Konsulenttjenester: bistand i forbindelse med anbud, utredninger, lokalisering av lagre, transportørvalg samt «logistikksjef til leie».

Historikk

Moderne logistikk fikk sitt faglige grunnlag på 1960-tallet med logistikken som en del av fabrikkplanleggingen for å redusere kostnader. På 1970-tallet ble det utviklet analysemetoder for blant annet logistikkostnadene, leveringsservice, produksjon og distribusjon. Høyere energipriser førte også til at man måtte bli mer kostnadseffektive. Målsettingen var dels å redusere kapitalbindingen og få mer fleksibilitet i produksjonen uten at kostnadene økte. På 1990-tallet ble dette etterfulgt av en periode hvor det ble lagt vekt på inntektene (topplinjen i regnskapet). Logistikk ble et virkemiddel i konkurransen i næringslivet. Raskere leveranser ble en konkurransefordel.

Siden år 2000 har det kommet ytterligere kunnskap om logistikkfunksjonen, blant annet prinsipper og metoder for logistikk- og forsyningskjeder samt hvordan bedre logistikk kan styrke konkurranseevnen til bedriftene. Dette omfatter både strategier, modeller, prognosemetoder, statistiske beregninger, analyser og logistikkteori. Eksempler på analyser kan være beregninger som viser leveringskvalitetens påvirkning av kvaliteten. Alt handler om å levere rett produkt til rett tid og i riktig mengde.

Utvikling av e-Freight hører også med i dette bildet, som kan forklares som automatisering av informasjonen i logistikken. Fraktseddelen på papir erstattes av elektroniske dokumenter, og avsender og mottaker håndterer fraktinformasjonen via «Min side» eller via en app.

Logistics 4.0 er en teori man kan benytte for å analysere logistikken i én eller flere virksomheter. Logistics 4.0 ser på sammenhengen mellom innkjøp, produksjon, lager og distribusjon. Hovedmålet er å se hvordan man kan forbedre kundetilfredshet gjennom bedre samhandling og mer effektiv logistikk. Eksempler på dette kan være å levere raskere, riktigere (0-feil) og mer fleksibelt. Ofte krever dette bedre datasystemer, mer automasjon og bedre kontroll med hver enkelt operasjon.

Typiske hjelpemidler vil være sensorer, radarer, GPS, roboter, smarte løsninger, skybaserte dataløsninger og avanserte IT-løsninger med måling av flere indikatorer, for eksempel JIT (just-in-time)-levering til rett tid og sted av rett vare, leveringstid, tett samarbeid med kunder og leverandører og så videre.

Det praktiske logistikkarbeidet starter med kundenes krav til levering. Kundetilfredshet er derfor viktig for logistikkoperatører. Kundenes behov blir en del av kravspesifikasjonen til logistikken. Logistikk påvirker hele bedriftens verdikjede og berører flere funksjoner, blant annet innkjøp, vareforsendelser, varemottak, lager, utsendelse av varer, fakturering og kundefordringer. Funksjonene må analyseres og vurderes regelmessig for å skape merverdi.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Spurkeland, Einar (2014). Innføring i logistikk og transport. Cappelen Damm Akademisk.
  • Spurkeland, Einar (2018). Transportbestilleren. Innføring i transportbestilling for godstransport. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg