logg - sjøvesen

I sjøfarten brukes begrepet logg eller å logge om å føre protokoll, om straff og om å måle hastighet.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk ‘trestykke, treblokk’

Logg som protokollføring

En logg er en protokoll eller bok hvor man noterer kurs, signaler, hendelser.

Logging som straff

Å logge kan bety å ilegge en sjømann straff (særlig bøter) for forseelse i tjenesten, noe som skal føres inn i skipsdagboken.

Logg som distansemåler

Å logge kan bety å måle hastigheten til et skip. Man kan logge på flere måter:

Håndlogg

Håndlogg er den eldste typen, og består av loggflyndre og loggline på rull. Flyndren er en sektor av tre belastet langs buen så den stiller seg loddrett i vannet; den tjener som fast punkt for målingen, og man stikker ut på linen akkurat så fort som skipet seiler.

Linen er oppmerket med knoper i slik innbyrdes avstand at når det løper ut én knop i loggetiden (for eksempel 30 sekunder), svarer dette (med jevn fart) til én nautisk mil (1852 m) i én time. Én knops fart er følgelig 1852 : 3600 = 0,514 m per sekund. På 30 sekunder blir dette 15,43 m, hvilket altså skal være avstanden mellom knopene på linen ved 30 sekunders loggetid.

At et skips fart angis i knop, skriver seg altså fra bruken av håndlogg. Loggetiden måles gjerne med et lite timeglass (sandur). Håndlogg ble brukt særlig frem til man utviklet andre mekaniske og elektroniske måter å beregne fart på, og brukes derfor nå nesten aldri. Men fordi det er en metode som ikke er avhengig av avansert utstyr er det en sikker metode som kan benyttes som reserve.

Slepelogg

Slepelogg, også kalt patentlogg eller hakkebrettlogg, har en propell som slepes etter fartøyet og vil gjøre et bestemt antall omdreininger per nautisk mil. Disse overføres av linen til et telleverk på rekken akterut (hakkebrettet), som da registrerer den utseilte distansen; av denne kan farten regnes ut. Det telleverket viser overføres som regel elektrisk til broen (bestikklugaren). Slepeloggens lange line er til atskillig ulempe, særlig må den passes, og eventuelt hales inn, under manøvrering.

Undervannslogg

Undervannslogg er den typen som nesten utelukkende benyttes i dag, både på større skip og på fritidsbåter. Denne er fast anbrakt i eller gjennom skipets bunn. Opprinnelig var det to hovedtyper: Trykklogg og propellogg (turbinlogg). Trykkoggen bygger på fysikeren Henri Pitots prinsipp for måling av vannets fartstrykk i et stigerør (pitotrør).

I propellogg måles vannhastigheten i et rør som vannet passerer. Denne kan ha to konsentriske rør, hvorav det indre og noe lengre røret har innstrømningsåpning på forsiden. Oventil i et utvidet parti er det lagret en propell; vannet passerer denne og løper over i det ytre rør, som nedentil har avløpsåpning i akterkant. Propellens aksel driver et elektrisk kontaktapparat, som gir impulser til et telleverk for utseilt distanse.

Senere er to andre typer blitt mest vanlig på grunn av økt krav til nøyaktighet: Elektromagnetisk logg (induksjonslogg) og dopplerlogg:

Induksjonsloggen baserer seg på at en vekselspenning setter opp et magnetfelt mellom to poler nedsenket i vann. Så lenge fartøyet ligger rolig vil magnetfeltet være symmetrisk om polene, men ved bevegelse vil feltet faseforskyves proporsjonalt med den hastighet fartøyet har gjennom vannet. Faseforskyvningen måles og omregnes til hastighet.

Dopplerloggen baserer seg i utgangspunktet på samme prinsipp som et ekkolodd, det vil si utsendelse av lydimpulser. Så lenge fartøyet ligger rolig vil den utsendte impuls bli reflektert fra bunnen eller vannet med samme frekvens som den ble sendt. Beveger fartøyet seg, vil reflektert puls ha en høyere frekvens enn den utsendte. Frekvensforandringen er avhengig av hastigheten og kan følgelig omregnes slik at det er mulig å avlese fartøyets hastighet på et instrument om bord.

GPS: Hastighet over grunn

Alle de overnevnte metodene for å logge skipets hastighet gjennom vannet. På moderne fartøyer er det vanlig å lese av hastighet over grunn (SOG) ved hjelp av en GPS. Forskjellen på disse to utgjøres av at vannet kan være i bevegelse, for eksempel ved havstrømmer, tidevannsstrøm eller i en elv. En logg vil da vise at skipet beveger seg i forhold til vannet, selv om båten ikke beveger seg i forhold til land eller jordens koordinatsystem. GPS er derfor en riktigere metode for å beregne hvor raskt et skip beveger seg fra ett sted til et annet, og er derfor bedre egnet til å regne ut beregnet ankomsttid.

Forskjellen på hastighet gjennom vannet og hastighet over grunn kan leses som vannets (strømmens) hastighet. Dersom GPS viser en hastighet på ti knop og loggen viser en hastighet på åtte knop, vil det bety at fartøyet går i cirka to knops motstrøm. Dersom GPS viser ti knop og loggen tolv, går fartøyet i cirka to knops medstrøm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg