lodnebregneslekta

Bladene er en til to ganger finna og står sammen i tette tuer. Bladstilken har et ledd der bladplata knekker av om høsten slik at den nedre delen av stilken står igjen. Bladene har korte stilker, som oftest betydelig kortere enn halve bladet. Bladplatene hos flere av artene har tynne, bleike hår og/eller breiere, brune skjellaktige hår.

Sporehopene sitter ganske tett på undersida av bladet. Slørene hos lodnebregneslekta er særegne, de er sterkt oppdelt i små skjell eller hårlignende strukturer.

Artene i slekta finnes hovedsakelig i arktiske eller alpine strøk, men noen få arter finnes i Sør-Afrika og Sør-Amerika.

• lodnebregne, Woodsia ilvensis. Bladene er 10 til 20 centimeter høye og matt grønne. Den rødbrune bladstilken er ganske lang, ofte opp mot halve bladets lengde. Bladfinnene kan bli dobbelt så lange som brede. Bladene har både tynne, lyse hår og brune skjellhår på bladplata. Arten vokser i berg og ur i hele Norge, men primært i lavlandet.
• fjell-lodnebregne, Woodsia alpina. Bladene er 5 til 15 centimeter høye og friskt grønne. Den rødbrune bladstilken er kort, tydelig kortere enn halve bladets lengde. Bladfinnene er som regel like lange som breie. Bladene har bare tynne hår på bladplata. Fjell-lodnebregne vokser på kalkrikt berg i hele landet, enkelte steder også i lavlandet, og i fjellet opp til 1400 meter over havet.
• dverglodnebregne, Woodsia glabella. Bladene er 5 til 15 centimeter høye og gulgrønne. Bladstilken er kort og lys. Bladplata er helt uten hår. Dverglodnebregne er en sjelden plante som vokser på kalkrike berg og rabber i fjellet fra Nordland til Finnmark.

• karsporeplanter
• bregner