Dåp. Bulgarsk miniatyr

Dåp er en seremoni med neddykking i vann eller overøsing med vann.

Dåp. Bulgarsk miniatyr
Av /Biblioteca Apostolica Vaticana, Roma..

Synet på vann som et hellig og rensende element finnes i tro og kult hos nær sagt alle folk. Kilder med «levende vann» er blitt sett på som en åpenbaring av hemmelighetsfulle krefter; det samme gjelder store elver. Forestillingen om livets vann som en foryngelsens brønn går helt tilbake til babylonsk tid, og den går senere igjen i det kristne Vest-Europa.

Kristendom

Moderne mikve
Nyere mikve i Israel.
Moderne mikve
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I Det nye testamentet står det om livets vann som Jesus gir, og som i den troende blir «en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (Johannesevangeliet kapittel 4, vers 14).

I kristendommen skal neddykking i vann eller overøsing med vann i dåpshandlingen drive djevelen ut. Ifølge kirkelæreren Tertullian har vannet denne evnen fordi Guds ånd i begynnelsen svevet over det.

Vievann er ifølge de troende blitt befridd for alt ondt og skadelig gjennom riter, og har makt til å verne det menneske som blir stenket med det, mot alle demoniske innflytelser. Det skal skjerme mot sykdom og verne hus og fe. Bruken av vievann finnes både i katolsk og ortodoks kristendom, men også i tibetansk buddhisme. En livets kilde med vann som gjør udødelig, kjennes også i Det gamle testamentet og Tanakh.

Jødedom

Innenfor jødedommen brukes rituelle bad i et spesielt konstruert basseng, mikve. I våre dager foretas slike rensende bad hovedsakelig av kvinner før bryllupet og i forbindelse med menstruasjon og fødsel. Det dreier seg ikke først og fremst om å bli fysisk ren, men om en spirituell renselse. I svært ortodokse kretser brukes neddykking i et mikve også av menn i bestemte situasjoner. I tillegg spiller rituell håndvask en viktig rolle.

Islam

Fontene i Muhammed Ali-moskeen i Kairo.
Fontene i Muhammed Ali-moskeen i Kairo.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Anlegg for ghusl og wudu ved en moské i Kuala Lumpur.

Ghusl er det mest omfattende renselsesrituale som praktiseres av muslimer. Det innebærer full kroppsvask etter fastlagte regler, og skal utføres etter alle former for seksuell aktivitet, etter fødsel og menstruasjon, og etter å ha berørt et dødt legeme.

Også innenfor islam spiller rensende vann en viktig rolle. Alle de fem daglige bønnene innledes med renselse av hender, munn, ansikt og føtter. Alle moskéer har derfor fontener eller kraner der man kan vaske seg. Det mest omfattende renselsesrituale som praktiseres av muslimer kalles ghusl. Reglene for ghusl er fastlagt i den religiøst-rettslige litteraturen fiqh. Det innebærer full kroppsvask etter fastlagte regler, og skal utføres etter alle former for seksuell aktivitet, etter fødsel og menstruasjon, og etter å ha berørt et dødt legeme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg