Litotes, retorisk figur som består i at man bevisst bruker et svakt uttrykk for derved å gi desto større indirekte virkning, f.eks. «ikke verst» når man mener: ypperlig, «ikke dårlig» når man mener: god. Jfr. understatement. Tanken fremheves gjennom beskjedenhet i det språklige uttrykket.

Litterære eksempler:

"Da har De visselig ikke forfejlet Deres hensikt, fru Alving." (Henrik Ibsen, Gengangere. 1881)

"I endel dramatiske arbejder og novellistiske Smaaskitser fra de senere Aar har han tilført Literaturen psykologiske studier af ikke liten Værdi." (Knut Hamsun, Lidt om Strindberg. Artikler. 1894.)

Kilde:Eide, Tormod: Retorisk leksikon. Spartacus, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.