Lisu, folkegruppe hovedsakelig bosatt i fjellstrøkene der Kina, India, Myanmar og Thailand møtes. Opprinnelig stammer lisuene fra det tibetanske platået. Idag lever de spredt blant mange andre etniske grupper, og betegnelsen varierer fra språk til språk. Flertallet, ca. 650 000 mennesker (2005), bor i Kina. Språket, som tales av ca. 800 000, er tibeto-burmesisk og beslektet med akha.

I høylandet (1300–3000 m o.h.) er hovednæringen svedjejordbruk, med bl.a. mais, ris, bygg, bokhvete og hirse, samt bønner, yams, poteter, søtpoteter og tobakk. Her er også jakt (hjort, bjørn, villsvin) og sanking (honning, nøtter, fugleegg) vanlig. I Myanmar og Thailands lavland dyrkes ris i irrigerte terrasser, og i fjellene opium. Svinehold har stor betydning, også for seremonielle formål, og ponnier brukes som lastedyr. Lisuene er organisert i store avstamningsgrupper som regner slektskap på farssiden. Ekteskap mellom medlemmer av samme gruppe er forbudt. Det religiøse livet er sentrert om forfedredyrkelse og om å formilde et omfattende åndehierarki. Lisuene i Kina har vært sterkt påvirket av de skiftende politiske og kulturelle forholdene i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.