linotype

Linotypematriser med kiler til ordmellomrom. Matrisene har støpeform for rett og kursiv.
Matriser av . CC BY 2.0
Linotypemaskin fra 1965.
Linotype av . CC BY 2.0

Linotype er en metode for (mekanisk) fremstilling av blysats der bokstavene ble satt sammen og støpt i hele linjer.

Faktaboks

Uttale
lˈainətaip
Etymologi

Linotypemaskinen ble oppfunnet av Ottmar Mergenthaler i 1880-årene. Den hadde ett eller flere magasiner som inneholdt et sett med matriser, som hver hadde en støpeform for en enkelt bokstav eller et enkelt tegn i et hovedsnitt (rett) og et sidesnitt (for eksempel kursiv eller halvfet).

Matrisene ble utløst ved anslag på et tastatur (klaviatur) slik at de falt ned i en samler. Til ordmellomrom ble brukt kiler, innretninger som hadde den spesielle egenskapen at de utvidet seg ved press nedenfra og regulerte ordmellomrommene slik at alle linjer ble like lange.

Fra samleren ble en og en linje med matriser ført ned til en støpeform og støpt i en blylegering. De ferdigstøpte linjene samlet seg til spalter på et skiff (brett) og matrisene ble ført tilbake til magasinet via en heis og en fordelingsmekanisme. Korrigering av feil i linotypesats krevde at hele linjen, eventuelt flere linjer i rekkefølge, måtte settes om.

Med overgangen til offset og fotosats i 1970-årene ble linotypemaskinene uten betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Sigurd Hasle

Hei!Fin artikkel! Kort og konsis. Men det er en liten feil: Matrisene pleide å ha støpeformer til to bokstaver – slk at de kunne veksle mellom rett og kursiv eller mellom normal og fet skrift ved å forskyve matrisene litt (uten at jeg kjenner de nøyaktige tekniske detaljene).mvhSigurd Hasle

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg