Linotype, metode for (mekanisk) fremstilling av blysats der bokstavene ble satt sammen og støpt i hele linjer. Linotypemaskinen ble oppfunnet av Ottmar Mergenthaler i 1880-årene. Den hadde ett eller flere magasiner som inneholdt et sett med matriser, som hver hadde en støpeform for en enkelt bokstav eller et enkelt tegn. Matrisene ble utløst ved anslag på et tastatur (klaviatur) slik at de falt ned i en samler. Til ordmellomrom ble brukt kiler, innretninger som hadde den spesielle egenskap at de utvidet seg ved press nedenfra og regulerte ordmellomrommene slik at alle linjer ble like lange. Fra samleren ble en og en linje med matriser ført ned til en støpeform og støpt i en blylegering. De ferdigstøpte linjene samlet seg til spalter på et skiff (brett) og matrisene ble ført tilbake til magasinet via en heis og en fordelingsmekanisme. Korrigering av feil i linotypesats krevde at hele linjen, evt. flere linjer i rekkefølge, måtte settes om.

Med overgangen til offset og fotosats i 1970-årene ble linotypemaskinene uten betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. februar 2012 skrev Sigurd Hasle

Hei!

Fin artikkel! Kort og konsis. Men det er en liten feil: Matrisene pleide å ha støpeformer til to bokstaver – slk at de kunne veksle mellom rett og kursiv eller mellom normal og fet skrift ved å forskyve matrisene litt (uten at jeg kjenner de nøyaktige tekniske detaljene).

mvh
Sigurd Hasle

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.