Linjebredde, et mål for båndbredden av spektrallinjer til lys sendt ut eller absorbert ved  overganger mellom ulike energinivåer i atomer og molekyler. Alle spektrallinjer har en viss bredde, fordi frekvensen til lys sendt ut pga. overgang mellom to energinivåer i et atom, har en uskarphet som skyldes det eksiterte energinivåets levetid. Ifølge Heisenbergs usikkerhetsrelasjon er uskarpheten i lysets frekvens, og dermed båndbredden større, jo mindre levetiden til energinivået er. Båndbredden som skyldes uskarpheten i lysets frekvens kalles den naturlige linjebredden.

Også dopplereffekten som skyldes atomenes eller molekylenes termiske bevegelse, er viktig for spektrallinjenes bredde. Linjebredde pga. den termiske bevegelsen er vanligvis mye større enn den naturlige linjebredden. En tredje viktig årsak til spektrallinjenes bredde er kollisjoner mellom molekyler som sender ut lys.

Ved å måle linjebredden og intensitetsfordelingen innenfor linjen til spektrallinjer i lyset fra stjerner, kan man bl.a. bestemme stjernenes temperatur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.