linhekle

Tre vanlige linhekler fra Trøndelag

En linhekle er et tekstilredskap som ble brukt til å spalte stråene og skille de lange linfibrene fra det korte og grove stryet. Heklingen var siste ledd i bearbeidingen av linet før det ble spunnet til tråd.

Faktaboks

etymologi:

kommer av tysk häkeln

Form

Hekla består av et avlangt trestykke som på midten har en firkantet eller rund kloss med spisse tinder av jern som står tett i tett. Heklene har ofte årstall og eierinitialer; en del har også dekorative elementer som utskjæringer eller innrissinger. Noen hekler på Sørlandet og Jæren var doble i den forstand at de hadde to sett med jerntinder. Det ene settet, som ble brukt først, hadde grovere tinder enn det andre. Hekler brukt til hamp hadde også grove tinder.

Bruk

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den som utførte heklingen tok en brugde lin, slo den ned på tindene og trakk den til seg. Etter å ha gjentatt prosessen noen ganger, fjernet man grovstryet. Bearbeidingen fortsatte så til man satt igjen med det «reinhekla linet». Til slutt ble det laget en «lindukke» ved at det ble tvunnet et hode på enden av brugda. Lindukkene kunne flettes sammen som en blomsterkrans. Stryet ble også tatt vare på og endte opp i grovere tekstiler som håndklær og striskjorter.

Historikk

I Vang i Hedmark er det funnet rester av et metallbeslag med to rekker av jerntinder fra vikingtiden. Et lignende funn er også gjort på Nordmøre. Det er antatt at disse gjenstandene har fungert som hekler. Det er ellers funnet tinder av jern i mange graver fra jernalderen, men storparten av disse stammer nok fra ullkammer.

Linheklene var trolig i bruk gjennom hele middelalderen. I norske museer er det bevart hekler med årstall fra begynnelsen av 1600-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Audun Dybdahl: Fra ull og lin til klær. Steinkjer 1988.
  • Marta Hoffmann: Fra Fiber til tøy. Tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon. Oslo 1991.
  • Jon Leirfall: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdalsboka bd. I – del III. Steinkjer 1972.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg