Likviditetsreserver, de likvide midler som forretnings- og sparebanker kan pålegges å holde med hjemmel i §§ 4–6 i kredittloven av 25. juni 1965.

Loven sondrer mellom primære og sekundære likvider. Som primær likviditetsreserve regnes beholdning av sedler og skillemynt, innskudd på ordinær foliokonto i Norges Bank, innskudd på bankgiro og beholdning av norske statskasseveksler.

Som sekundær likviditetsreserve regnes beholdning av norske stats- og statsgaranterte obligasjoner. Likviditetsreservene skal utgjøre en bestemt prosent av bankens forvaltningskapital, men visse balanseposter kan bli unntatt.

Kredittlovens bestemmelser om likviditetsreserve var i omkring tjue år et sentralt virkemiddel i norsk kredittpolitikk gjennom myndighetenes endringer av særlig primærreservesatsen. Etter 1987 har dette virkemiddelet ikke vært benyttet.

Også sparebankloven og lov om forretningsbanker inneholder krav om at den enkelte bank skal ha visse beholdninger av likvide reserver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.