likvasjon

Georg Agricola (1495–1555) beskriver i boka De Re Metallica (1556) hvordan sølv kan utvinnes fra sølvrik kobber ved likvasjon. Metoden kan grovt sett deles i tre trinn (hvis vi hopper over prosesser fra malm til kobber):

1. Kobber som inneholder nok sølv, smeltes sammen med en gitt mengde bly og støpes ut i passe tykke kaker. Under avkjølingen felles rent kobber ut fra cirka 1000 °C. Da sølv har større affinitet til bly enn til kobber, vil smeltens innhold av sølv og bly øke etter hvert som mer kobber størkner. Siste rest av smelte består av bly og sølv og litt kobber og størkner ved cirka 326 °C.
2. Kakene skråstilles og varmes opp til 700–800 °C. Da vil sølvholdig bly renne ut av kakene og kan samles opp.
3. Deretter kan sølv skilles fra bly ved kupellering.

Den vanligste produksjonsmetoden for å skaffe sølv i middelalderen var ved utvinning fra sølvholdig bly eller sulfider som galena, blysulfid (PbS). Blyoksid ble først røstet, PbS → PbO , og sølv utvunnet ved kupellering. Etter hvert som gruvene med mest sølvrik malm var uttømt, ble det stor mangel på sølv i Europa. Ved å ta i bruk likvasjon av sølvrik kobber fikk man et nytt råstoff rikt på sølv samtidig som restproduktet kobber var etterspurt. Dette gav et stort økonomisk oppsving i områder med kobberproduksjon.

Ved varmforming av legeringer, som for eksempel ekstrudering av aluminiumlegeringer, kan man få dannelse av sprekker slik at produksjonshastigheten må reduseres. Dette kan skyldes at legeringen før varmformingen starter inneholder partikler som, hvis oppvarmingen er for rask, vil smelte før de løses i grunnmaterialet. Små lommer av smelte kan føre til at deformasjonen ved varmformingen blir lokalt svært stor og sprekker dannes, ofte langs korngrenser. Riktig preparering av materialet før varmformingen starter er derfor viktig for å unngå lokal smelting.

• metallurgi

• Georgius Agricola, 1556, De Re Metallica, kap. XI, 1950, oversatt av H. C. Hoover & L. H. Hoover., Dover Publication, New York.