likkledet i Torino

I Det nye testamentet beskrives et klede eller flere tøyremser som ble brukt i balsameringen av Jesu legeme (Matteusevangeliet 27,59, Markusevangeliet 15,46, Lukasevangeliet 23,53 og Johannesevangeliet 19,40). Det finnes ingen dokumentasjon av kledet fra Jesu tid og fram til middelalderen.

Det har blitt hevdet at kledet kom fra Midtøsten til Europa med tempelriddere i middelalderen, men denne reisen er udokumentert. Én teori er at kledet ble sendt til Edessa fra Jerusalem og senere til Konstantinopel, hvor det ble tatt av franske korsfarere.

Den første visningen av det likkledet vi kjenner i dag i Torino, er dokumentert i Lirey i Frankrike på midten av 1300-tallet. Da kom kledet i besittelse av Geoffrey de Charny, den første europeiske eieren av likkledet. Charny bygde en kirke i sin hjemby Lirey for å stille ut kledet. Barnebarnet til de Charny, Margret de Charny, arvet kledet i 1453, og ga det senere til Hertug Louis av Savoia, i bytte for eiendom.

I 1502 fikk likkledet et nytt hjem i kapellet Sainte Chapelle i Chambéry, og samme år ga pave Gregor 13 avlat til besøkende pilegrimer. I 1506 fikk likkledet sin egen festdag, 4. mai, av pave Julius 2. Likkledet kom deretter til Torino i 1578, for å etablere Torino som den nye hovedstaden i hertugdømmet Savoia. Kledet forble i Savoia-familiens besittelse helt til 1983, da Umberto 2 av Savoia testamenterte det til den katolske kirke.

Likkledet har blitt rammet av to branner. I 1532 ble kledet reddet fra en brann i Sainte Chapelle i Chambéry, men det ble likevel skadet, da smeltet sølv fra relikvieskrinet det lå i, falt på et hjørne av det brettede kledet. Brannskadene dannet fire par doble trekantformer på likkledet, som ble restaurert av Klarissene i 1534. Det er disse skadene som er mest synlige i dag. I tillegg fikk kledet vannskader under brannslukkingen.

I 1997 overlevde det enda en brann, denne gang i kapellet i Torino. Likkledet kom unna uskadd.

Mellom 1668 og 1694 ble et nytt relikvie-kapell, tegnet av arkitekten Guarino Guarini, bygd i Torino. Kapellet ble plassert mellom katedralen i Torino og slottet (Palazzo Reale), og det ble brukt til oppbevaring og visning av likkledet. Kapellet regnes som et barokk mesterverk. Kapellet ble stengt i 1990 for restaurering, og likkledet ble flyttet til sin nåværende oppbevaringsplass i Den kongelige tribune i 1993. Kapellet ble fullstendig ødelagt i brannen i 1997.Etter 21 års restaurering ble Guarinis kapell gjenåpnet i 2018.

Det har vært stor interesse for vitenskapelig tester som kan datere kledet og identifisere dets opprinnelsessted. Prøvene har blant annet tatt form av fotografi, mikroskopiske undersøkelser, hematologi, pollenanalyser, radiografi og C-14-dateringer. Først og fremst har disse studiene og vitenskapelige undersøkelsene forsøkt å bekrefte eller avkrefte ektheten til likkledet. Mange av resultatene fra disse prøvene motstrider hverandre.

De motstridende resultatene kommer ofte fra to leire med ulike synspunkt: de som har som mål å motbevise kledets ekthet på den ene siden, og de, ofte troende, som ønsker å bevise dets ekthet på den andre. Begge sider bruker vitenskapelige metoder for å bevise sin sak.

Prøvene har så langt kommet med følgende resultater, hvorav mange er mangelfulle og/eller motstrider hverandre: Likkledet har vært datert til mellom 1260 og 1390. Jernoksid, en kjemisk forbindelse, har blitt oppdaget i «blodflekkene», men denne kan oppstå både på grunn av gamle rester fra blod og på grunn av maling. Andre tester viser stor mengde av pollen fra plantearter som vokser i Midtøsten, og kan bidra til å underbygge antakelsen om at kledet er et tøystykke som sannsynligvis er produsert i Jerusalem eller omegn.

Fotografering er en viktig del av likkledets historie. Kledet ble første gang fotografert av amatørfotografen Secondo Pia (1855–1941) i 1898. Ved hjelp av justering av eksponeringstid og lyskilder, klarte Pia å fange det første klare bildet av figuren som er avtrykket i kledet. Avtrykket er vanskelig å skjelne med det blotte øye, men det trer klarere fram gjennom filmnegativer i svart-hvitt. Derfor blir avtrykket i likkledet ofte kalt «et negativt bilde». Siden 1800-tallet har likkledet i Torino først og fremst blitt kopiert og vist gjennom fotografier, med Giuseppe Enrie som den første offisielle fotograf av kledet i 1931.

Diskusjonen omkring ektheten til likkledet er fortsatt aktiv i dag, men handler ikke lenger i så stor grad om kampen mellom tro og vitenskap. Den kan heller beskrives som en diskurs om hvorvidt, og i hvor stor grad, vitenskapen kan være helt sannferdig, og hvordan forskjellige prøver av samme objekt kan føre til resultater som motstrider hverandre.

Siden resultatene fra karbondateringen i 1988 har den katolske kirke aldri uttalt et offisielt standpunkt i spørsmålet om gjenstanden er ekte eller ikke, men pleier å beskrive likkledet i Torino som et symbol for Kristi lidelse, eller som et «kjærlighetens ikon.»

• Torino
• relikvier
• kristendom