Utsnitt av Pias foto av likkledet (negativet) av /Musée de l'Élysée, Lausanne. Falt i det fri (Public domain)

likkledet i Torino

Likkledet i Torino regnes av mange som et av de viktigste relikviene i kristendommen. Det blir sjelden vist fram til publikum. Forrige gang var i 2015, da to millioner skuelystne kom.
Av /NTB Scanpix.
Av /NTB Scanpix.

Likkledet i Torino er et tøystykke av lin som lenge ble regnet for å være Jesu likklede. Vitenskapelige prøver har vist at kledet sannsynligvis er fra middelalderen og derfor er en forfalskning. Ektheten av likkledet er fortsatt diskutert i dag. På grunn av usikkerheten rundt ektheten blir kledet ofte beskrevet som et symbol av den katolske kirke.

Faktaboks

også kjent som:

Sindon Taurinensis (latin), Shroud of Turin (engelsk), Sindone di Torino (italiensk), Turiner Grabtuch (tysk)

Likkledet måler 436 × 110 cm og viser et bilde av fram- og baksiden av en mannskropp. Kroppen har sår som er i samsvar med sårene Jesus fikk under sin lidelse og korsfestelse, slik det er beskrevet i evangeliene i Det nye testamentet. Likkledet i Torino regnes derfor av mange som kledet som ble brukt til å balsamere kroppen til Jesus etter hans død, og er ansett av mange som et av de viktigste relikviene i kristendommen.

Likkledet er i dag oppbevart i Den kongelig tribune, i venstre del av transeptet i Johannes Døperens Katedral i Torino i Italia. Det er beskyttet av skuddsikkert glass og oppbevares i et klimakontrollert miljø. I 2002 ble likkledet restaurert.

Likkledet blir sjelden vist fram til publikum. Forrige gang var i 2015, da to millioner skuelystne kom. Publikumsvisninger forekommer omtrent hvert tiende år. De mest nylige var i 2015, 2010, 2000, 1998 og 1978. Den neste offentlig utstillingen er planlagt for 2025.

Historie

I Det nye testamentet beskrives et klede eller flere tøyremser som ble brukt i balsameringen av Jesu legeme (Matteusevangeliet 27,59, Markusevangeliet 15,46, Lukasevangeliet 23,53 og Johannesevangeliet 19,40). Det finnes ingen dokumentasjon av kledet fra Jesu tid og fram til middelalderen.

Det har blitt hevdet at kledet kom fra Midtøsten til Europa med tempelriddere i middelalderen, men denne reisen er udokumentert. Én teori er at kledet ble sendt til Edessa fra Jerusalem og senere til Konstantinopel, hvor det ble tatt av franske korsfarere.

Den første visningen av det likkledet vi kjenner i dag i Torino, er dokumentert i Lirey i Frankrike på midten av 1300-tallet. Da kom kledet i besittelse av Geoffrey de Charny, den første europeiske eieren av likkledet. Charny bygde en kirke i sin hjemby Lirey for å stille ut kledet. Barnebarnet til de Charny, Margret de Charny, arvet kledet i 1453, og ga det senere til Hertug Louis av Savoia, i bytte for eiendom.

I 1502 fikk likkledet et nytt hjem i kapellet Sainte Chapelle i Chambéry, og samme år ga pave Gregor 13 avlat til besøkende pilegrimer. I 1506 fikk likkledet sin egen festdag, 4. mai, av pave Julius 2. Likkledet kom deretter til Torino i 1578, for å etablere Torino som den nye hovedstaden i hertugdømmet Savoia. Kledet forble i Savoia-familiens besittelse helt til 1983, da Umberto 2 av Savoia testamenterte det til den katolske kirke.

Brann

I 1997 brant katedralen i Torino der kledet ble oppbevart. Italiensk brannvesen knuser glasset som beskytter likkledet for å redde det fra brannen.
/NTB Scanpix.

Likkledet har blitt rammet av to branner. I 1532 ble kledet reddet fra en brann i Sainte Chapelle i Chambéry, men det ble likevel skadet, da smeltet sølv fra relikvieskrinet det lå i, falt på et hjørne av det brettede kledet. Brannskadene dannet fire par doble trekantformer på likkledet, som ble restaurert av Klarissene i 1534. Det er disse skadene som er mest synlige i dag. I tillegg fikk kledet vannskader under brannslukkingen.

I 1997 overlevde det enda en brann, denne gang i kapellet i Torino. Likkledet kom unna uskadd.

Kapellet i Torino

Likkledet oppbevares i Johannes Døperens katedral i Torino.

Mellom 1668 og 1694 ble et nytt relikvie-kapell, tegnet av arkitekten Guarino Guarini, bygd i Torino. Kapellet ble plassert mellom katedralen i Torino og slottet (Palazzo Reale), og det ble brukt til oppbevaring og visning av likkledet. Kapellet regnes som et barokk mesterverk. Kapellet ble stengt i 1990 for restaurering, og likkledet ble flyttet til sin nåværende oppbevaringsplass i Den kongelige tribune i 1993. Kapellet ble fullstendig ødelagt i brannen i 1997.Etter 21 års restaurering ble Guarinis kapell gjenåpnet i 2018.

Vitenskapelige prøver og karbondatering

Det har vært stor interesse for vitenskapelig tester som kan datere kledet og identifisere dets opprinnelsessted. Prøvene har blant annet tatt form av fotografi, mikroskopiske undersøkelser, hematologi, pollenanalyser, radiografi og C-14-dateringer. Først og fremst har disse studiene og vitenskapelige undersøkelsene forsøkt å bekrefte eller avkrefte ektheten til likkledet. Mange av resultatene fra disse prøvene motstrider hverandre.

De motstridende resultatene kommer ofte fra to leire med ulike synspunkt: de som har som mål å motbevise kledets ekthet på den ene siden, og de, ofte troende, som ønsker å bevise dets ekthet på den andre. Begge sider bruker vitenskapelige metoder for å bevise sin sak.

Prøvene har så langt kommet med følgende resultater, hvorav mange er mangelfulle og/eller motstrider hverandre: Likkledet har vært datert til mellom 1260 og 1390. Jernoksid, en kjemisk forbindelse, har blitt oppdaget i «blodflekkene», men denne kan oppstå både på grunn av gamle rester fra blod og på grunn av maling. Andre tester viser stor mengde av pollen fra plantearter som vokser i Midtøsten, og kan bidra til å underbygge antakelsen om at kledet er et tøystykke som sannsynligvis er produsert i Jerusalem eller omegn.

Resultater

I 1978 påbegynte en gruppe forskere kjent som STURP (Shroud of Turin Research Project) vitenskapelige undersøkelser av likkledet, og etter kort tid kunngjorde forskerne at figuren som ses i likkledet ikke kan være et maleri.

I 1988 ble likkledet, ved hjelp av C-14-datering, datert til mellom år 1260 og 1390 av tre forskningsgrupper. Dette resultatet førte til at likkledets ekthet ble satt i tvil og antatt å være en forfalskning fra middelalderen. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature i 1989. Det er denne dateringen som gjelder fortsatt. Dateringen har senere blitt bestridt. I 2019 åpnet en gruppe internasjonale forskere saken på nytt, og satte spørsmålstegn ved rådataene som ble brukt under prøvene fra 1988. Disse forskerne påsto at rådataen, som ble tatt fra kanten av likkledet, ikke var til å stole på fordi den sannsynligvis var kontaminert etter århundrer med håndtering av kledet og forandringer i materialet etter brannen i 1532. Disse nye prøvene har ennå ikke blitt utført.

Pollenprøver som ble tatt mellom 1970- og 1990-tallet tydet på at kledet opprinnelig kom fra Midtøsten, sannsynligvis fra Jerusalem, og før år 700. Studier av kledets vev har også pekt mot at det sannsynligvis er fra før middelalderen.

Kledet består av to typer inntrykk: de som er beskrevet som blodflekkene, og bildet av selve figuren. Det er fortsatt omstridt hvordan bildet av figuren på kledet har blitt skapt, og om blodflekkene kom før eller etter bildet av figuren.

Forskning på blodflekkmønster og blodtyper har blitt utført siden 1980-tallet med varierte resultater og konklusjoner. I forskningen på de røde flekkene har man funnet jernoksid, det vil si jern som har blitt eksponert for oksygen. Jernet kan enten være fra gammelt blod, eller fra malingspigment. I 1999 ble det publisert forskning som tydet på at blodflekkene var av blodtype AB. De seneste resultatene fra forskning på blodflekkmønster fra 2018, gjort av rettsmedisinske forskere, viser at blodflekkmønsteret er urealistisk.

Til tross for at mange av disse prøvene har vist at likkledet sannsynligvis er fra middelalderen, og kanskje er en forfalskning, har det fremdeles ikke kommet noen avgjørende teori om hvordan bildet av figuren på kledet ble skapt.

Fotografi

Likkledet i Torino (negativ)
Av /Musée de l'Élysée, Lausanne.

Fotografering er en viktig del av likkledets historie. Kledet ble første gang fotografert av amatørfotografen Secondo Pia (1855–1941) i 1898. Ved hjelp av justering av eksponeringstid og lyskilder, klarte Pia å fange det første klare bildet av figuren som er avtrykket i kledet. Avtrykket er vanskelig å skjelne med det blotte øye, men det trer klarere fram gjennom filmnegativer i svart-hvitt. Derfor blir avtrykket i likkledet ofte kalt «et negativt bilde». Siden 1800-tallet har likkledet i Torino først og fremst blitt kopiert og vist gjennom fotografier, med Giuseppe Enrie som den første offisielle fotograf av kledet i 1931.

Likkledet i dag

Diskusjonen omkring ektheten til likkledet er fortsatt aktiv i dag, men handler ikke lenger i så stor grad om kampen mellom tro og vitenskap. Den kan heller beskrives som en diskurs om hvorvidt, og i hvor stor grad, vitenskapen kan være helt sannferdig, og hvordan forskjellige prøver av samme objekt kan føre til resultater som motstrider hverandre.

Siden resultatene fra karbondateringen i 1988 har den katolske kirke aldri uttalt et offisielt standpunkt i spørsmålet om gjenstanden er ekte eller ikke, men pleier å beskrive likkledet i Torino som et symbol for Kristi lidelse, eller som et «kjærlighetens ikon.»

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg