Deschampsia cespitosa, sølvbunke.
Slirehinnen hos gress, som ligger i overgangen mellom bladslire og bladplate, kan kalles ligula. Slirehinnen på bildet er den gjennomskinnelige delen av bladet. Den synes godt fordi bladsliren har blitt lirket løs fra strået og dratt til siden.

Ligula er en liten utvekst fra oversiden av bladet hos en del nålevende og utdødde kråkefotplanter. Ligula antas å tidligere ha hatt betydning for vannopptaket, men hos nålevende kråkefotplanter oppfattes dette organet som en rest uten funksjon (et rudiment). Ligula skrives "ligulae" i flertall.

Faktaboks

Uttale
lˈigula
Etymologi
Av latin lˈigula ‘liten tunge’, diminutiv av l'ingua ‘tunge’
Også kjent som

bladtunge

Begrepet brukes også om slirehinnen hos arter i gressfamilien.

Ligulae hos nålevende arter

Ligulae finnes over sporehuset på sporebærende blad (sporofyller) hos artene i brasmegrasfamilien, og nær bladgrunnen på oversiden av hvert blad hos artene i dvergjamnefamilien. Den tredje nålevende familien av kråkefotplanter, kråkefotfamilien, mangler ligulae.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg